Gå til sidens hovedinnhold

PR-byråene har trolig hatt bedre representasjon i Erna Solbergs regjering enn hele Trøndelag

Artikkelen er over 1 år gammel

Hvordan klarte de seg, Gerhardsen, Borten og Brundtland, uten First House?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

PR-byråene har trolig hatt bedre representasjon i Erna Solbergs regjering enn hele Trøndelag. Men hvorfor skue utover landet etter politisk lederskap, når du bare trenger gå over gata?

De siste åra har noen av de nærmeste rådgiverne til Erna Solberg, Guri Melby, Hadia Tajik, Audun Lysbakken og Kjell Ingolf Ropstad alle kommet fra samme lunsjbord i Haakon VIIs gate i Oslo, et steinkast fra Stortinget. Vi snakker så klart om First House. For et kraftsentrum av politisk innsikt det PR-byrået må være!

Det burde jo ikke være overraskende i det hele tatt, men en tror det liksom ikke før en ser det: Nok en gang hentes en First House-ansatt inn som statssekretær i regjeringsapparatet.

Hvert departement har en politisk ledelse som består av en statsråd, en rådgiver, og en eller flere statssekretærer. Etter statsråden har spesielt statssekretærene betydelig makt og ansvar. De har en viseministerfunksjon og har gjerne ansvar for hele politikkområder i sitt departement. De er oppnevnt av Kongen i statsråd. Jeg har holdt en rekke lobbykurs, både som politiker og etter jeg sluttet (og de er gratis, i motsetning til de sterkt overprisede rådene fra PR-bransjen). Et av de viktigste rådene der er: Drit i statsråden. Prioritér statssekretærene. Det er de som har hendene på rattet.

En statssekretær velges ofte ut fordi de ikke bare har sin bakgrunn i et parti, men tar med seg en kompetanse og erfaring inn i regjeringsapparatet. Når vi diskuterer bredden i sammensetningen av en regjering, er det ikke bare ministrene som teller. Hvor statssekretærene og rådgiverne hentes fra, og hvor de har jobbet, og hvilken bakgrunn og livserfaring de har, er nesten like viktig. Den samlede kompetansen og erfaringsbakgrunnen i en regjering avhenger i stor grad av hvem statssekretærene og rådgiverne er, og hvilke oppgaver de har. Og forteller mye om hvem det er som representeres i kontorene som styrer oss.

Derfor er regjeringens sammensetning ofte en kamp internt i partiene. Mange hensyn må tas. Kjønnsbalansen må være på plass. Landsdelene må være representert. Fylker som ikke får statsråd, må tilgodeses med flere statssekretærer og rådgivere.

Og noe er viktige enn alt annet: First House og de andre PR-byråene må være med!

Hvordan skal en regjering ellers kunne kommunisere med velgerne, og legge gode politiske strategier?

Hvordan klarte de seg, Gerhardsen, Borten og Brundtland, uten First House?

I april 2018 var elleve regjeringspolitikere (tretten prosent av hele apparatet!) hentet fra PR-byråer, i følge VG. Sylvi Listhaug har ikke bare bakgrunn fra Erna Solbergs regjering, men også fra First House. Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara var en av dem. Han er nå tilbake i First House, byrået som for øvrig bisto ham under Bertheussen-saken i fjor. Odd Hoen-Sevje er en annen. Han er nå tilbake i First House. Der finner vi også Erna Solbergs tidligere nære rådgiver (og statssekretær) Sigbjørn Aanes. Da Kjell-Ingolf Ropstad tok permisjon, var tidligere First House-ansatt Ide Lindtveit Røse klar for å steppe inn.

Og nå kommer Anne Solsvik, Guri Melbys nye betrodde statssekretær, også derfra. Den nyslåtte Venstre-lederen trenger ikke gå langt for å bygge ut regjeringslaget sitt!

Alle disse er dyktige og politisk engasjerte mennesker med lang erfaring fra sine partier. Det er ikke deres politiske erfaring og engasjement som er problemet her. Problemet er vi tragisk nok har fått ei svingdør mellom toppolitikken og PR-bransjen, som om politisk kompetanse best forvaltes i et lukket økosystem der en veksler mellom å ta betalt for påvirkning, og arbeide for de en nettopp har tatt betalt for å påvirke.

Dette har blitt den nye normalen. Våre statsråders nærmeste betrodde, eller til og med statsrådene selv, går rett fra å selge tilgang sitt nettverk og politiske erfaring, og inn i ledende politiske verv. Og gjerne tilbake igjen.

En skal være helt blind for å ikke se de alvorlige prinsipielle problemstillingene ved dette. Regjeringens - og de politiske partienes - bruk av ansatte fra PR-byråene er så omfattende at det ærlig talt blir provinsielt. En skulle jo nesten tro det ikke eksisterte politisk kompetanse i Norge utenfor aksen Stortinget og Vika.

Men det gjør det så klart. Den er bare ikke like lukrativ og glamorøs som den byråene tilbyr, de som gjør politikk til en vare som kan selges til høyeste budgiver.

Kommentarer til denne saken