Mandag 13. september strømmer velgere til valglokaler rundt om i hele landet. Det vi stemmer på denne dagen og ukene før, vil ha konsekvenser for hvilken politikk som blir ført de neste fire årene.

Norge har et uttalt mål om å redusere det skadelige alkoholkonsumet med ti prosent innen 2025. For at dette målet skal nås, er vi avhengige av at politikerne som blir valgt, fører en ansvarlig alkoholpolitikk som setter barn, sårbare mennesker og folkehelsen først. Hvis du er opptatt av alkoholpolitikk, og ønsker at Norge skal nå målet vi har satt oss, bør du stille disse fem spørsmålene til politikerne før du går til valglokalet:

1. Vil du bevare Vinmonopolet?

Hvilken vin passer best til søndagsmiddagen? Hvilken er best til matlaging? Og hvilken alkoholfri vin smaker best? Ingen har så god kompetanse på dette som de ansatte på Vinmonopolet. Mange av oss nyter godt av kunnskapen de har opparbeidet seg om drikker både med og uten alkohol. Men det er ikke bare derfor det er helt avgjørende å bevare polet. Vinmonopolet er ett av de viktigste virkemidlene vi har for å redusere alkoholkonsumet og dermed de alkoholrelaterte skadene og dødsfallene. Polet sørger for ansvarlig alkoholsalg og begrenser tilgjengeligheten på sterk alkohol. Norge har fått lov av EU til å ha et vinmonopol så lenge det begrunnes med folkehelsehensyn. For at vi skal få lov til å fortsette å ha et pol, må alle alkoholpolitiske tiltak trekke i samme retning. En utvanning av vinmonopolordningen, for eksempel ved å tillate andre utsalgssteder for alkohol kan på sikt føre til at Norge mister Vinmonopolet. Da mister vi også vårt viktigste virkemiddel for å nå målet om å redusere det skadelige alkoholkonsumet.

2. Vil du sørge for flere alkoholfrie arenaer?

De fleste av oss har ingen problemer med å oppholde oss på steder hvor det blir servert alkohol. Men for noen er det ubehagelig. De kan slite med traumer knyttet til foreldres alkoholavhengighet. De er kanskje avhengige selv eller har vært avhengige tidligere. Noen har opplevd vanskelige, uønskede hendelser i forbindelse med drikking. En Opinion-undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Actis tidligere i år viser at 46 prosent av unge under 30 år har følt seg utrygge og redde som følge av andres alkoholbruk. 45 prosent har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det er flere partier som i partiprogrammene sine tar til orde for at det skal være opp til kommunen å regulere drikking på offentlig sted eller som vil fjerne alle reguleringer. Dette vil gjøre fellesskapsarenaene mer utrygge for et stort antall mennesker. Å legge opp til flere alkoholfrie arenaer handler om inkludering og om å legge til rette for at alle mennesker skal trives i det offentlige rom.

3. Vil du opprettholde alkoholavgiftene på dagens nivå?

Avgifter er sammen med reklameforbudet og begrenset tilgjengelighet et helt avgjørende virkemiddel for å redusere alkoholkonsumet. Vi har flere ganger sett at å redusere avgiftene fører til økt konsum og dermed flere alkoholrelaterte skader og dødsfall. I Finland ble alkoholavgiftene redusert for å unngå grensehandel med Estland. Resultatet var at alkoholkonsumet steg med 10 prosent på ett år og at den alkoholrelaterte dødeligheten steg med 31 prosent de første tre årene.

Våren 2021 kom det frem i et notat fra Finansdepartementet at å harmonisere alkohol- og tobakksavgiftene med Sverige vil koste den norske staten over ti milliarder kroner. Det er også usikkert om en avgiftsreduksjon vil føre til mindre grensehandel. Å redusere alkoholavgifter er ikke bare feil bruk av skattebetalernes penger, men det kommer også til å koste i form av tapte liv og flere skader.

Hvilken alkoholpolitikk som blir ført, er avgjørende for hvordan hverdagen vår blir de neste fire årene. Hvis vi ønsker å skape inkluderende fellesskap, redusere de alkoholrelaterte skadene og dødsfallene og sette folkehelse fremfor nærings- og forbrukerhensyn, må vi stemme på partiene som forplikter seg til å føre en ansvarlig alkoholpolitikk.

Godt valg!