Gå til sidens hovedinnhold

Proteksjonismens pris

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke tro at Norges beredskapsbehov løses gjennom høye tollmurer og stengte grenser, som enkelte har tatt til orde for. Det gjør oss bare fattigere og mer utsatt.

Norsk verdiskaping er avhengig av velfungerende internasjonale verdikjeder. Vår velstand bygger på handel med varer og tjenester: industri, kraftproduksjon, fisk og sjømat, kunstgjødsel, aluminium, og mye mer.

EØS-avtalen sikrer tusenvis av sesongarbeidere fra EØS-området enklere tilgang til arbeid i norsk landbruk – sesongarbeidere som norske bønder er helt avhengige av. Mange arbeidsplasser innenfor bygg og anlegg, fiskerinæringen, verftsindustrien, sykehusene, hoteller og restauranter ville ikke gått rundt uten god tilgang på arbeidskraft fra andre land.

De fleste av de forbruksvarene vi daglig omgir oss med, som mobiltelefoner, pc-er, radioer, biler, klær og leker, importerer vi. Vårt kunnskapsgrunnlag er tuftet på internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.

Å erstatte dette med ensidig selvbergingstankegang vil kraftig redusere vår velferd og øke vår sårbarhet. Det norske markedet er viktig, men er for lite for mange næringer. Ta for eksempel norske sjømatbedrifter, en av våre viktigste eksportnæringer. Den selger sjømat som tilsvarer 37 millioner måltider – hver dag. Åpne grenser og store markeder har alltid vært viktig for norsk økonomi.

Dette betyr ikke at internasjonale verdikjeder ikke medfører sårbarhet, slik vi ser under pandemien. Vi har hørt flere historier om kritiske forsendelser med munnbind, håndsprit og medisinsk utstyr som er beslaglagt i transittland. Men er dette et argument mot åpne grenser og handel med utlandet?

Nei. Det er først og fremst et argument for åpen og regelbasert verdenshandel og mer internasjonalt samarbeid. For flere frihandelsavtaler. For det er også slik vi sikrer god beredskap.

God beredskap er ikke identisk med selvforsyning og selvberging, tvert imot. Proteksjonisme skader norsk eksport, og begrenser tilgangen på varer vi har behov for og ikke selv produserer, en tilgang som kan vise seg å være avgjørende i en krisesituasjon.

I de vanskelige forsyningssakene vi har opplevd, har løsningen også vært å finne gjennom kontakter som er blitt etablert gjennom årtier med internasjonalt samarbeid – med EU og med enkeltland. Flere land, som Cuba og DDR, forsøkte seg i sin tid med selvforsyning, noe som ikke gikk spesielt bra. Det var ikke så mange østtyskere som ville kjøpe Trabant når de fikk muligheten til å kjøpe Volkswagen.

Vi løser ikke beredskapsbehovene våre gjennom å lage tollmurer og stenge oss ute fra internasjonale markeder. Det gjør oss bare fattigere og mer sårbar.

Koronaviruset lar seg ikke stoppe av nasjonale grenser. Det gjør heller ikke forskerne og de medisinske miljøene som på tvers av landegrenser nå jobber på spreng med å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Sjansen for å finne en vaksine raskt øker med økt samarbeid. Ikke ved å snu ryggen til. Proteksjonistiske tiltak vil forsterke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien.

Dette er ikke tidspunktet for å undergrave tilliten til det internasjonale handelssystemet. Nå er det enda viktigere at Norge inngår nye frihandelsavtaler, og moderniserer frihandelsavtaler vi allerede har. Avtalene bidrar til å opprettholde en fri og i mange tilfeller livsviktig handel. Avtalene gir oss tvisteløsningsmekanismer når transittland urettmessig beslaglegger viktige varer.

Proteksjonisme og selvberging er ikke oppskriften på god beredskap. Det er oppskriften på økonomisk kollaps.

Kommentarer til denne saken