En rundkjøring, en gatestubb og en blå vegg omgitt av skog og jorder. Nå har vi ankommet Overhalla sentrum.
Ranemsletta ligger på et jorde i Overhalla, noen skritt fra lakseelva Namsen. Stedet vokste for alvor fram etter andre verdenskrig med egen mølle, snekkeri, sko- og konfeksjonsfabrikk. I dag er industrien forduftet og Sletta har blitt administrasjons- og handelssenter i Overhalla kommune. Jord-, skogbruk og ikke minst laksefiske er dominerende næringsveier.
Sentrum er i dag en gjennomfartsåre og fungerer som et stoppested langs den populære Kystriksveien mot Nord-Norge.
Som et hotell fra en gammel norsk film
Førsteinntrykket av Ranemsletta fra hovedveien frister ikke til et stopp. Velkomstkomiteen er den Remablå og vindusløse veggen til Overhalla varesenter. I et forsøk på å gjøre den sammenhengende flata noe mer spiselig er den dekorert med trespiller i et mønster som ligner fjell eller vindskjeve hus. Dette er bare dekor, ikke arkitektur. Noen høye vinduer som viser hva som er på innsiden hadde gjort underverker, nå føler vi oss bare avvist.
Men når vi bare kommer vekk fra hovedveien, blir det straks bedre. Her er det en liten hovedgate, en håndfull gårdsbygninger med tun og frittliggende leilighetsbygg.
Akkurat som i italiensk by, rager kirkespiret og rådhuset over den øvrige bebyggelsen.
Kirken er en steinkirke fra 1100-tallet med blytung kropp og et spinkelt tårn i tre, mens kommunens imponerende administrasjonsbygg fra 1969 er rektangulær blokk i betong.
Bygningen, som minner om et badehotell fra en gammel norsk film, er signert arkitekten bak samfunnshuset i Namsos, Arne Aursand.
Dessverre er rådhusets lette første etasje med sjenerøse panoramavinduer lukket igjen med vindusfilm og persienner. Med sin beliggenhet midt mellom rundkjøringen og hovedgata Namsengata, er bygningen så midt i sentrum som det er mulig å komme.
Mye bedre nybygg enn i Stjørdal
Det er åpenbart at kommunen prøver å lokke folk inn i sentrum. Her er det elegante skilt i som forteller om stedet, kirken og andre severdigheter, små gangstier samt en pent opparbeidet hovedgate. Namsengata er en drøyt hundre meter lang gatestubb med brede gangveier, trær, busker og belegningsstein. Noen benker danner en liten plass hvor de besøkende kan nyte utsikten over fylkesveien og parkeringsplassen foran varesenteret.
Ikke den verste parkeringsplassen vi har sett, men benker uten utsikt er som glasur uten kakebunn. Det holder ikke med bare tilbehør alene.
Bygningene som omkranser gata er fra 80- og 90-tallet, i to etasjer og med slake saltak. De er ikke noe videre spennende, men grei hverdagsarkitektur i tre med store butikkvinduer mot fortauet.
Også mye av det nye som er bygget, og som er under bygging, er overraskende bra. Her sladrer ikke fasadeplater og galvaniserte svalganger om en kommune som sliter og bare tar det den får. De nye leilighetsbyggene rundt sentrum er lagt på sjenerøse naturtomter, kledd i tre og har store balkonger. Dette er mye bedre enn det du får i Stjørdal og Botngård!
Flytter livet ut av sentrum
Problemet med sentrum er at det er lite å gjøre der. En handletur på Spar og en runde på Intersport og sentrum er runden. Biblioteket som tidligere lå i rådhuset er flyttet til nye Horisonten kultursenter ved fylkesveien utenfor sentrum, hvor også skolene ligger. Det er helt bakvendt å flytte de få funksjonene som finnes ut av sentrum.
Dessuten oppfordrer det til enda mer bilkjøring i en region som i utgangspunktet er bilbasert, stikk i strid med nasjonale føringer om bærekraftig sentrumsutvikling. Om kultursenteret i stedet hadde blitt lagt inne i sentrum ville det ha gitt mer liv her. Nå er det like tomt som på en mandagskveld med skjenkestopp.
Hvis flere skal bruke sentrum må noe lokke dem dit. Det trengs i alle fall en lekeplass og noe arkitektur eller kunst som spriter opp Ranemsletta. Tomta mellom Rådhuset og Namsengata burde bebygges, slik at det skapes en forbindelse mellom fylkesveien og hovedgata. De åpne plassene i sentrum burde også bebygges. På den måten kan sentrum få et tettere landsbypreg, noe som gjør det hyggeligere å bevege seg rundt.
Fordelen er at sentrum er kompakt med små avstander, men selve livsnerven, fylkesveien, fungerer som en mur mellom Namsengata og kirken.
Norges lengste fluestang?
I Gudbrandsdalen og Østerdalen sloss kommunene om turistene med attraksjoner som verdens største spark, lengste tannpirker og største ostehøvel. Kanskje Overhalla kan skaffe seg verdens lengste fluestang eller Norges største laks? En snarvei for å få seg en slags attraksjon. Det trengs i alle fall noe mer lokalt særpreg her.
Ranemsletta kunne ha vært hvor som helst i Norge. Her er det ikke engang noe utsalg med lokalmat og knapt nok et serveringssted. Det nærmeste vi kommer er en pizzasjappe med meksikansk pizza på menyen. Større kontrast til Ranemsletta finnes knapt.
Men det første som må gjøres er: Få inn noen vinduer i den Intersportblå veggen! Ingen føler seg velkommen når de ser den.