Nylig har norske myndigheter oppdatert det faglige grunnlaget for Covid-19 smitte. De slutter seg til det som lenge har vært rådende internasjonalt: Covid-19 spres hovedsaklig via luftsmitte. Norge tviholdt lenge på at det er dråpesmitte som var dominerende.

Hva er forskjellen? Først og fremst er det fortsatt viktig å holde på en-meteren, men det er nå enda mer klart at det er veldig mye lettere å bli smittet innendørs enn utendørs. Ute deler vi uendelig med luft, mens inne sirkulerer den samme lufta, slik at du kan bli smittet i samme rom, om du er der lenge nok sammen med en smittet person. Med dårlig ventilasjon, blir det verre. Og munnbindene har sin funksjon.

Utendørs er det vanskelig å bli smittet om du passer på å ikke være for nær for lenge, om du da ikke blir offer for et nys eller er uheldig.

Dette bør få konsekvenser for smittevernrådene.

Det blir feks enda mer parodisk at det å spille fotball for 22 spillere på 7000 kvadratmeter med sporadisk og svært kortvarig kontakt, hovedsakelig med føttene (i snitt ett sekund i minuttet), sidestilles med innendørs aktiviteter i gjenåpningsplanen. Denne rekkefølgen er en politisk, ikke medisinskfaglig prioritering.

Myndighetene bør legge til rette for utendørs aktivitet, ikke forby det.

Det er lett å forstå at Helseminister Høie og Høyre er slitne av å regjere i pandemien, men den rigide prestisjekampen mot de 50 000 breddefotballspillerne mangler medisinskfaglig begrunnelse og svekker smittevernet. De unge som i 15 måneder har blitt nektet denne aktiviteten, setter seg ikke alene hjemme med ventilasjonsanlegget på full guffe, men oppsøker erfaringsvis mer smittefarlige sosiale arenaer - også innendørs - gjerne med musikkanlegget på full guffe, sosial mingling og allsang istedet.

Vi risikerer både mer smitte og dårligere fysisk og psykisk helse som følge av mer inaktivitet og tap av meningsfulle fellesskap i befolkningen. Regjeringens politikk øker smittefaren og svekker folkehelsen.

Argumentasjonen mot fotball er blitt så tynn at det minner om Keiserens nye klær. Det er nesten så man mistenker enkelte i Høyre og Abid Raja for å tro at de 50 000 breddespillerne i hele landet har planer om å møtes på samme bane. De skal altså ikke det, men om Høie og Raja nå igjen skal finne på nye og søkte argumenter mot fotball, har argumentasjonen blitt så tynnkledd at det nærmer seg streaking: Først var argumentene de enorme publikumsmassene som visstnok oppsøker treningene i norsk 6. divisjon, så var det de lange pølsekøene. Nå er det plutselig faren for at resten av landet går bananas og mister respekten for en-meteren om 25-åringene på Spillum begynner å spille fotball framfor å slå kun pasninger på trening.

Regjeringen er out-of-touch med virkeligheten, og Høie er tydelig sliten og trenger avløsing.

Få, om noen sentrale høyrefolk rundt omkring i landet står opp for ham i denne saken. De virker slitne og tafatte de også. Høie skal jo uansett snart gå av. Han lengter nok hjem til Rogaland og Statsforvalterstillingen regjeringen har ansatt ham i. I mellomtiden renner selvmålene inn hos regjeringen, selv om det er breddefotballen som taper.