Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen stiller opp for studentene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 21. februar skriver Nora Selnæs et debattinnlegg om at regjeringen svikter oss studentene.

Jeg vil gjerne starte med å berømme kandidaten for å ta opp en viktig sak som ikke kan bli debattert nok i media. Det er skikkelig kjipt å være student under denne pandemien. Skole med svarte skjermer, forelesere som ikke helt forstår seg på zoom, ingen studentaktiviteter og ingen studiegruppesamlinger gjør hverdagen kjedelig. Det er også et godt forslag med mer penger til psykisk helsehjelp og mer i stipend, og det håper jeg regjeringen fortsetter å satse videre på.

For denne regjeringen har systematisk prioritert elevene gjennom de siste åtte statsbudsjettene ved å øke studiestøtten, endelig innføre elleve måneders studiestøtte, og bygget flere studentboliger. I tillegg har regjeringen prioritert mere enn noen gang på psykisk helse, og det tror jeg kandidaten fra MDG kan være enig med meg i at er en bra ting, som vi fortsatt bør satse videre på.

Les også

Regjeringa gir blaffen i oss unge og framtida vår når det virkelig gjelder

Men la oss ha en ting klart: vi står i en pandemi. En situasjon ingen av oss har prøvd å håndtere før, og dermed må det være lov å gjøre enkelte feil. For eksempel mener jeg at det var helt feil av bystyret i Trondheim å prioritere åpning av skjenkesteder foran åpning av campus. Jeg mener det blir for dumt å beskylde studenter for å være største grunn til smitte og jeg mener det blir feil å tro at hvis man sitter alene og deprimert på hybelen sin blir situasjonen så utrolig mye bedre om man får ti tusen kroner i måneden istedenfor åtte tusen.

Jeg registrerer også en masse lovnader om masse penger til psykisk helse og studentstipend, men en kritikk mot forlikene og krisepakkene laget av både partier på venstre og høyresiden på stortinget, som skal sørge for at vi har jobber å gå til, skatteinntekter til staten, og dermed muligheter for å kunne gi den samme oppfølgingen på psykisk helse i generasjonene som kommer.

Det er veldig enkelt å være sint på situasjonen vi er i. Selv har jeg ikke fått muligheten til å se medstudentene mine siden november, og er rimelig irritert over dette. Jeg er irritert over at folk ikke holder god avstand og bruker munnbind og jeg er kjempenervøs for hvordan det skal gå med meg som sykepleier når jeg aldri har fått prøvd å ta en blodprøve på grunn av at bystyret med MDG i spissen prioriterte å åpne tappekranene imens vi fikk avlyst undervisningen vår. Men det hjelper veldig lite å dele ut skyld.

Nå er jeg glad for at regjeringen har lagt fram en ny krisepakke for oss studentene, jeg gleder meg over at campus endelig har åpnet igjen og jeg har troen på at om vi alle slutter å dele ut skyld og heller samarbeider om å komme oss gjennom slutten av pandemien på en god måte kommer alt til å bli mye bedre enn før.

Kommentarer til denne saken