To år med pandemi er lagt bak oss, og vi kan endelig dra ut i verden igjen. Jeg har børstet støvet av passet mitt (som heldigvis ikke trenger å fornyes før om et par år!), og undersøkt om utlandet er slik utlandet var.

Så dette er et reisebrev.

Budapest! En perle midt i hjertet av Europa, helt nydelig i midten av mai. Gradestokken viser godt over 20 grader, sola skinner og turistene overveldes av så vakker arkitektur at til og med Sentrumskontrollørene ville blitt mo i knærne.

Bak hvert et gatehjørne dukker det opp nye arkitektoniske kunstverk, det ene bygget mer imponerende enn det andre. De mest kjente, som Parlamentsbygget, Fiskerbastionen, Buda slott og Sankt Stefans Basilika, er massive og utrolige byggverk det er umulig å ikke legge merke til.

Men også helt vanlige kontorbygg er fascinerende. Detaljene rundt vinduer, balkonger, under og oppå taket, og midt på veggen kan studeres i en halv evighet. Det er nesten kupler og figurer på annenhver bygning i sentrum av Budapest.

I løpet av mine fem dager i landet delte en rekke ungarere sine bekymringer om framtiden med meg. Én av dem sa rett ut at han fryktet innføringen av en ny unntakstilstand på grunn av krigen i Ukraina. Åtte dager senere ble den innført.

Ungarns historie fortelles i byens vegger, i alt fra Tyrkisk-inspirert arkitektur, påvirkning fra tiden da Østerrike-Ungarn var ett land, andre verdenskrigs herjinger og fra da Ungarn var okkupert av Sovjetunionen. Historien er rik, og det er tydelig i bybildet, i bygg, monumenter og statuer. I tillegg er byen veldig ren og ryddig, og Budapest rangerer høyt på lista over fineste Europa-hovedsteder undertegnede har besøkt.

Det er ikke bare arkitekturen i Budapest som kan ta pusten fra en. Det kan også serveringen på de mange koselige kafeene og hyggelige restaurantene i byen. Eller på barene, pubene og cocktail-stedene.

Visste du at Ungarn har en lang tradisjon med å lage champagne? Det gjorde ikke jeg heller før i midten av mai. Denne tradisjonen er absolutt verdt å smake på. Maten og drikken er god, men den er også billig.

Det er ikke rart Budapest står høyt oppe på listene til mange reiselystne nordmenn. For ikke å snakke om alle tilbudene av termiske spa og varme kilder som Ungarn er kjent for, eller middags- og drinks-cruise på Donau. Tilbudene om guidede turer i byen, i grotter under byen, i de kjente byggene og i ulike museum, står i kø i det flyet lander. Under halvparten av punktene på min Budapest To Do-liste ble huket av på fem døgn.

I alle de store byene, sett bort fra hovedstaden, økte oppslutningen til Fidesz. Orbáns grep om Ungarn blir stadig sterkere.

Fem døgn i Budapest er altfor lite.Jeg kunne gjerne tenkt meg å se mer av byen, men også mer av Ungarn. Dessverre er det ikke stort av et land man får sett på fire overnattinger. Derfor er dette heller ikke et reisebrev fra Ungarn. Og det er essensielt: Ungarns hovedstad er helt forskjellig fra resten av landet. Faktisk så forskjellige at det i valgsammenheng blir snakket om Budapest vs. the rest.

Så må det innrømmes at jo da, i mange sammenhenger snakker vi vel så mye om Ungarn vs. the rest. I løpet av mine fem dager i landet delte en rekke ungarere sine bekymringer om framtiden med meg. Én av dem sa rett ut at han fryktet innføringen av en ny unntakstilstand på grunn av krigen i Ukraina. Åtte dager senere ble den innført.

For å forstå situasjonen i Ungarn må du forstå politikken, og valgene. I april i år ble Viktor Orbán gjenvalgt som statsminister i landet. Dette er hans femte valgseier, den fjerde seieren på rad. Valgresultatet viser et polarisert Ungarn. Det var kun i hovedstaden at opposisjonen virkelig gjorde det bra. I Budapest vant opposisjonen i 16 av 18 distrikt. Fire av distriktene opposisjonen vant, er vanligvis Fidesz-distrikt.

Men resten av landet tegner et helt annet bilde. I småbyer og landsbyer vant Fidesz med overveldende flertall. I alle de store byene, sett bort fra hovedstaden, økte oppslutningen til Fidesz. Orbáns grep om Ungarn blir stadig sterkere.

Siden 2010 har Orbán og partiet hans, Fidesz, gjort store endringer i Ungarn. Og med store endringer mener jeg ikke drastisk redusering av arbeidsledighet eller bedre privatøkonomi for ungarske familier, for det er ikke tilfellet.

Med store endringer mener jeg hvordan myndighetene stadig svekker uavhengige institusjoner gjennom å bytte ut styremedlemmer som ikke støtter regjeringen, med Orbán- og Fidesz-vennlige medlemmer. Jeg mener hvordan kvinners og LHBT-personers rettigheter gradvis innskrenkes.

Akademisk frihet står under press. I 2019 måtte Central European University stenge dørene i Budapest, og flytte til Wien.

I 2018 innførte Orbán-regjeringen restriksjoner på kjønnsstudier i landet. Disse restriksjonene inkluderte finansieringsstopp av studiene, samtidig som de ble fjernet fra lister over anerkjente studier. Som Krhono skriver, i praksis betyr dette et forbud mot kjønnsstudier i Ungarn.

Menneskerettighetsaktivister og politiske motstandere av Fidesz utsettes stadig for myndighetenes svertekampanjer. Det kan være både regelrett uthenging av enkeltpersoner, men også misbruk og manipulasjon av intervjuer opposisjonspolitikere gjør.

Den mest alvorlige endringen i Orbáns Ungarn er likevel den gradvise statlige overtakelsen av stort sett alle mediekanaler i landet. Pressefrihet er så å si ikke-eksisterende i landet.

Tapet av en felles forståelse av virkeligheten går igjen som en utfordring i vestlige land, og lengst har det kommet i landene som nå sliter mest med å bevare sine demokrati.

I Ungarn kan mediene inndeles i tre kategorier. Den første kategorien er statseide medier. Mens norske statseide NRK har som samfunnsoppdrag å blant annet styrke demokratiet, etterstrebe mangfold og være allment tilgjengelig, er det kun den siste kategorien som gjelder for ungarsk statseid media.

For ungarske statseide medier er definitivt allment tilgjengelige. Tidligere var de statseide ungarske mediekanalene uavhengig. I dag fungerer ungarske Magyar Televízió – Ungarns motsvar til NRK – som en propagandakanal for myndighetene. Det vil si at de statseide mediene sprer informasjon myndighetene vil at ungarere skal få med seg, som reflekterer regjeringens syn og narrativ. Det betyr også at informasjon de ikke ønsker allment kjent, tilbakeholdes. Eller som det skrives i rapporten Hungarian Politics in 2021: «Media i denne kategorien gjør ikke annet enn å spy ut propaganda fra myndighetene». For ikke å glemme at statseid media selvfølgelig finansieres av offentlige midler.

Tidligere uavhengige medier, som nå støtter regjeringen, er den andre kategorien av ungarske medier. Det er også propaganda-media, men eies ikke av staten. Mange av mediekanalene i denne kategorien er kjøpt opp av personer med tette bånd til Orbán og Fidesz. Noen av mediekanalene i denne kategorien lar opposisjonspolitikere og -partier slippe til, og kan, til en viss grad, skrive kritiske saker om styresmaktene. Samtidig er disse mediene avhengig av reklameinntekter, noe de i stor grad mottar fra staten. Det er i mindre grad åpenlys propaganda enn statseide media, og gjør denne typen media mer til en gråsone, som lever etter eiernes innfall.

I dag fungerer ungarske Magyar Televízió – Ungarns motsvar til NRK – som en propagandakanal for myndighetene.

De uavhengige mediekanalene i Ungarn sliter. Eller som International Press Institute skriver – kritisk journalisme i Ungarn utsultes økonomisk av Orbán. Store annonsører med ønske om å lande offentlige kontrakter, får beskjed av regjeringen om at det vil være uheldig dersom de reklamerer i «opposisjonelle medier». I tillegg har et medieråd – utnevnt av Fidesz – mulighet til å blokkere og frata mediekanaler kringkastingslisenser. I 2021 gjorde de nettopp det, med en av Ungarns største uavhengige radiostasjoner, Klubrádió, som åpenlyst kritiserte regjeringen. Klubrádió ble fratatt lisensen på bakgrunn av en mindre administrativ feil, og myndighetene fikk stilnet kritikken.

Det er ikke bare fra myndighetene at uavhengige medier møter motstand. Mange som intervjues ønsker ikke å stå fram med navn. Ønsket om anonymitet, og det faktum at myndighetene stadig gjør det vanskeligere for journalister å få tak i statlig informasjon, gjør det utfordrende å få tak i og publisere pålitelig informasjon. Det er en problemstilling menneskerettighetsadvokat Dániel Döbrentey poengterer når vi snakker sammen. Mulighetene til å lese nyheter som ikke formidler myndighetenes budskap, svekkes stadig.

I motsetning til uavhengige medier, er ungarsk statseid media som nevnt allment tilgjengelige. Det skaper store skiller mellom de som kun får informasjon gjennom statens propagandaapparat, og de som oppsøker uavhengige nyhetskanaler.

Barnabás Gádor, ungdomspolitiker i opposisjonspartiet Momentum, skildrer denne utfordringen godt. På spørsmål om hva han anser som Ungarns største utfordring, svarer han «the loss of common perception of reality» – at ungarere ikke lenger har samme forståelse av virkeligheten.

Gádor er ikke den eneste som peker på dette som utfordring. Forfatteren Anne Applebaum skriver i boka «Demokratiets svanesang»:

«I mange gamle demokratier finnes det ikke lenger noen felles debatt, og slett ikke noen felles fortelling. Folk har alltid hatt forskjellige meninger. Nå har de forskjellige fakta».

Samme utvikling ser vi i flere andre land, med USA som det mest innlysende eksempelet. Tapet av en felles forståelse av virkeligheten går igjen som en utfordring i vestlige land, og lengst har det kommet i landene som nå sliter mest med å bevare sine demokrati. Det skaper splittelse og polarisering – akkurat slik vi nå ser i Ungarn.

Ungarn, et land i hjerte av Europa, som er både EU- og NATO-medlem, er i dag et demokrati i forvitring. Eller som en taxisjåfør jeg snakket med sa: «Budapest is a beautiful city, but it is not good [to live in Hungary] because of the political problem».

Budapest er en fantastisk feriedestinasjon for helgeturer i Europa. Jeg kjente likevel på at jeg, med en mastergrad i kjønnsstudier og en jobb innenfor media, ikke ville følt meg særlig velkommen i Orbáns Ungarn dersom jeg hadde planlagt mer enn en weekendtur i landet.