Gå til sidens hovedinnhold

Relevans gjennom tusen år

I 2021 er det tusen år siden overfallet på Mære. Som museum har vi et spesielt ansvar for å gi den tusen år gamle hendelsen relevans for menneskene i dagens samfunn, for barn og ungdom, og for nordmenn som har bakgrunn i andre land.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom ulike jubileumsmarkeringer fram mot 2030 skal museumsfellesskapet Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) bidra til å synliggjøre at fortida har en relevans for dagens samfunn. Jubileum hjelper oss å fokusere på bærende fortellinger innenfor vårt ansvarsområde som museum. Større historiske markeringer blir et springbrett inn i framtida, der tyngden i frasparket ligger i fortida. Ved å finne disse koblingene, skapes undring og et nytt syn på historien vil gi nye og tankevekkende oppdagelser. Jubileum har en verdi langt ut over selve jubileumsdagen.

I 2021 er det tusen år siden overfallet på Mære. Olav Haraldssons brutale oppgjør med norrøn religion og regional høvdingmakt i 1021 har blitt stående som et merkeår for kristninga av Norge og for etableringa av det norske riket. Samtidig var drapet på den mektige Olve på Egge en sentral del av opptakten til slaget på Stiklestad.

En markering av disse hendelsene som skal ha skjedd for tusen år siden, har vært planlagt og av Steinkjer kommunen i lang tid. I hele 2021 har det vært gjennomført ulike arrangement i kommunen, og det er enda lenge igjen av jubileumsåret. Sist helg deltok over tusen mennesker i hovedarrangementet på Mære, der det myldret av folk, mat, teater, historieformidling, dyr og aktiviteter.

Museumsfellesskapet Stiklestad Nasjonale Kultursenter har vært med både i planleggingen og gjennomføringen av jubileet. Som museum har vi et spesielt ansvar for å gi den tusen år gamle hendelsen relevans for menneskene i dagens samfunn, for barn og ungdom, og for nordmenn som har bakgrunn i andre land. Hvordan skal vi feire en av våre store fortellinger om hvordan Norge har blitt som det er, på en måte som gjør at vi inkluderer heller enn ekskluderer?

Historien brukes på mange måter og av mange aktører: Vi har våre egne private historier knyttet til slekt, familie og gård; vi har lokal historie, nasjonens og verdens historier, og sammen utgjør de små og store fortellingene en del av vår identitet, – de er med å forme måten vi forstår vår samtid på og våre forventninger til framtida. Foreldre, skoler og universitet bruker historien på ulike måter, og utallige TV- og filmproduksjoner «baserer seg på historiske hendelser», som det heter. Museene er både skapere og brukere av kulturarven. Gjennom det materialet og de historiene vi velger å ta inn i våre samlinger skaper vi sammenhenger og verdsetter spesielle ting og hendelser fra fortida som da blir med videre i fortellinger «om oss», fortellinger museet bærer videre til nye generasjoner.

Alle elever ved 1. trinn i Steinkjer kommune opplever 1000-årsjubileet på Mære gjennom DKS-produksjonen «Vikingan på Mære». Formidlere i SNK har med bakgrunn i de historiske hendelsene på Mære valgt å gi elevene en opplevelse av være på stedet, men samtidig åpnet opp for grubling og undring inne i kirkerommet: Hvorfor er det flaggermusbæsj i benkene? Hva tror dere maskene under taket forteller oss? Undring og nysgjerrighet om vår egen fortid gjør oss i stand til å stille spørsmål rundt hvorfor har det blitt slik?

I høst blir det også lansert en helt ny DKS-produksjon «Mære i 1000 år» for 7. trinn, utviklet spesielt med tanke på 1000-årsjubileet på Mære. Vi ser hvordan historieforståelse gjør ungdommene mer reflekterte, men kanskje også stolte over å ha en større innsikt i historiene om sitt nærområde. Det å kjenne til historien og forstå sammenhenger og brudd mellom fortid og nåtid, er en berikelse for oss som tenkende mennesker.

Museene har stor troverdighet i det vi forteller om fortida. Derfor er det også viktig at vi stadig søker å øke kunnskapen om den kulturarven og de historiene vi forteller våre brukere og besøkende. Samtidig skal formidling være tilgjengelig og forståelig for alle.

Gjennom foredragsrekka «Mæreseminaret» har vi vist hvordan sju forskere fra seks ulike forskningsinstitusjoner i Trøndelag arbeider. Publikum har deltatt på vrimleseminar for å stille spørsmål ved Mære som symbolsted og religiøst senter. Sammen har vi arbeidet fram problemstillinger, og samspillet mellom publikum og forskere over år har ført oss fram til lansering av jubileumsboka «MÆRE 1021–2021» i november. Vi ser at denne måten å arbeide på minsker den kunstige avstanden som til tider kan oppleves mellom forskere og samfunnet for øvrig. Det finnes ingen dumme spørsmål, og det blir tydelig at heller ikke forskere kan finne svar på alt! Nye arkeologiske funn gjør at man kanskje må tenke nytt om historien om Olve og overfallet på Mære; har det stått en kirke på stedet før 1021? Var det et hov her da Olav Haraldsson besøkte stedet? Vi bruker jubileet som en anledning til å belyse nye sider ved et historisk sted med lange tradisjoner. Det finnes aldri bare én historie, og det kommer stadig til nye.

Museumsfellesskapet SNK ønsker å være en sterk museumsfaglig stemme i tett dialog med resten av samfunnet. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 skal vi bidra med perspektiver på historien som skaper samtaler og utfordrer etablerte sannheter. Vi skal arbeide slik at fortiden oppleves relevant, relaterbar og verdifull. Gratulerer med 1000-årsmarkeringen!

Kommentarer til denne saken