Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det tar for lang tid å konkludere i saken om Svartlamoen, mener flere av Trondheims sentrale politikere. Det kan jeg være enig i, men konklusjonen bør bli en annen enn det som det politiske flertallet peker i retning av. Det som er virkelig uheldig i saken om Svartlamoen, er at kommunen gjennom mange år har brukt millioner av kroner på å subsidiere boliger til mennesker som i utgangspunktet ikke har et slikt hjelpebehov.
Gjennom flere år var husleien til beboerne underpriset i forhold til faktisk leieverdi, og fortsatt er det sånn at leieprisen som boligstiftelsen betaler til kommunen er satt ut i fra hva boligstiftelsen kan betale. Vedlikeholdsetterslepet, som boligstiftelsen har ansvaret for, er beregnet til cirka 20 millioner i 2018/2019. Det virkelige tallet er ifølge kommunedirektøren enda høyere.
- LES I NIDAROS: Etter mange år uten bråk, ulmer det på Svartlamon: – Vi står i en klemme
- LES I NIDAROS: Politikere går ut mot Svartlamon-behandlingen
Ettersom boligstiftelsen ikke har økonomi til å håndtere vedlikeholdsbehovet, faller kostnadene på kommunen, når vedlikeholdsbehovet blir av en sånn art at det er fare for liv og helse.
For perioden 2008-2016 brukte kommunen omtrent ni millioner kroner til vedlikehold, men det er også brukt midler utover denne perioden. Det er nok av gode formål å bruke penger på i Trondheim kommune, og nok av mennesker som har et helt reelt hjelpebehov og som trenger både økonomisk og praktisk bistand fra kommunen. Vi trenger ikke gå lenger enn til bo- og aktivitetstilbudet for utviklingshemmede for å finne eksempler på det. Kommunen bør bruke sine økonomiske ressurser på de av våre innbyggere som trenger det mest.
Derfor vil Fremskrittspartiet foreslå at kommunen nå selger sine eiendommer på Svartlamoen, i stedet for å inngå nye avtaler som gir utgifter for kommunen.
Svartlamon boligstiftelse har møtt veggen. Den byråkratiske veggen.
