Gå til sidens hovedinnhold

Revansj i landbruket: Arbeiderpartiet er garantisten.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi skulle bygge landet etter andre verdenskrig. Landbruket var en viktig del av det å reise landet igjen. Der var mange sysselsatt. I 1951 het den nye landbruksministeren Rasmus Nordbø, og han klarte det vi nå i 2021 må gjøre igjen, han reiste landbruket. Dette gjorde han for han talte småbrukernes sak, og at landbruket var for alle størrelser av gårdsbruk. Alle var like viktig for landet vårt. Nå i 2021 er vi igjen i samme situasjon.

Vi har mange som er uten arbeid. Vi trenger at all vår dyrka jord blir ivaretatt. Vi er i en pandemi vi ikke har sett utgangen av. Enkelte land stenger grensene for eksport av korn og andre landbruksprodukter, slik Usbekistan har gjort. De vil ha kornet selv. I Norge har vårt kornlager blitt redusert til det minimale, og nå vil regjeringa ikke en gang ha et kornlager. Det er en farlig situasjon for et land å befinne seg i. Før kornlagrene ble tomme først på 2000-tallet, hadde Norge lager av korn tilsvarende 7 års forbruk. Nå har vi kun lager av det kornet som ikke blir oppbrukt fra Østlandet samme høst som det er høstet. Derfor trenger vi alle gårdsbruka i produksjon.

Det fordrer en revansje av landbrukspolitikken. Vi må tenke nytt, og eieren av gårdsbruk, enten det er småbruk eller større bruk, må få betalt for det de produserer. Betalinga må være slik at det er mulig å leve av det du produserer.

Europa etterspør frukt og grønt produsert i Norge for vi har rent grunnvann, ren jord og ren luft, som gir varer som er fri for forurensing sammenlignet med deler av Europa. Det forskes på nye sorter som kan dyrkes i Norge, og som kan høstes mer effektivt. Slik som for eksempel rips, som stokkes opp på samme måte som vinstokker og høstes digitalt. Det kommer nye metoder for å tilføre dyrka jorda det den trenger av næringsstoffer, både ved bruk av teknisk utstyr og biologiske metoder. For eksempel ved å så erter i eng, slik at nitrogenet i lufta ender opp i jorda i stedet. Da kan man redusere bruken av kunstgjødsel. Landbruket står foran en revolusjon på mange måter. Det er også en viktig bidragsyter til grønn omstilling. Arbeiderpartiet vil ta på seg denne oppgaven, akkurat slik de gjorde i 1951 med landbruksministeren Rasmus Nordbø.

De siste par årene har media og Mattilsynet bidratt til at de fleste av oss, har blitt kjent med hvordan enkelte husdyrraser og dyr har det i produksjoner omkring i landet. Husdyr på mindre bruk har oftere det bedre, og har bedre dyrehelse, for at produksjonen er mindre og gjør det slik at eier kan se hvert enkelt dyr hver dag. I store besetninger er dette så å si umulig. Det nytter ikke å kjenne 300 sauer, eller 500 gris, derfor har de mindre bruka en fordel.

Listhaug som landbruksminister stod bak omlegginga til store bruk. Nå sitter mange omkring i Norge med dårlige erfaringer og økonomiske tap, for fellesfjøs som ikke har fungert. Der økonomien har mye av skylda. I verste fall sitter en igjen med så stor regning for avviklinga og anleggskostnader, at bruk går konkurs. Listhaug glemte en viktig faktor, Norge sin topografi. Det er begrenset hvor mange fellesfjøs Norge kan ha, før transportavstandene blir for store. Dette var ikke et særlig vellykket prosjekt.

Kulturlandskapet gror igjen, noe som også indirekte og direkte skyldes krav til effektivisering. I fjellandskapet er det umulig å ha store fellesfjøs med mange hundrede melkekyr, det er ikke fjellandskapet rigget for. Men i stedet passer det med mindre sommerfjøs og setre, der færre melkekyr går sammen. Da vil også kulturlandskapet bli gjenreist. Et viktig arbeid må gjøres for å ta i bruk våre setre igjen. Der ligger det et stort potensial for opplevelsesferie og økoturisme, som produksjon av matvarer i småskalaproduksjon.

Alt dette skal Arbeiderpartiet gjøre på nytt denne høsten, for vi er en garantist for å ta landbruket på alvor. Alle bruksstørrelser, og alle produsenter er like viktige for å reise landbruket igjen, som del av en grønn omstilling. Som del av å sysselsette folk igjen.

Kommentarer til denne saken