Gå til sidens hovedinnhold

Riksvegsatsing er ikke nok for å utvikle hele Norge

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringa har de siste åtte årene hatt klokkertro på at det er god distriktspolitikk å bygge ut hovedfartsårene rundt de store byene. Mer veg både raskere og billigere har vært regjeringas svar på distriktspolitikk. Nå viser forskning at dette ikke har ønsket virkning.

Stortinget har bestemt at byene skal ha nullvekst, det vil si at antallet biler ikke skal øke. Forskere fra Transportøkonomisk Institutt har sett på vegutbyggingen ut og inn av de store byene våre. De fant ut at utbyggingen har hatt motsatt virkning. Trafikken har økt i takt med økende kapasitet, det er flere biler på vegene og like mye kø. Forskerne forklarer noe av dette med fenomenet byspredning. Byene blir større og har behov for mer plass, de sprer seg utover.

En annen studie gjennomført nå nylig av NTNU og Møreforskning viser det samme; bedre veg bidrar til mer vekst i byene og hjelper ikke distriktskommunene. Bedre veger fører til økt befolkning på steder som fra før er nært knyttet til en by. Disse forskerne bruker også begrepet byspredning som forklaring og de finner ingen holdepunkter for at bedre veg er et godt virkemiddel for å få til positive ringvirkninger. Det finnes heller ingen tegn på at bedre veg snur negative tendenser i befolkningssvake kommuner. Samfunnsvirkningene av bedre transportinfrastruktur er dermed nokså beskjeden.

H og FrP hevder at de har satset på vegutbygging som aldri før. Denne forskningen viser at dette ikke er tilstrekkelig for å utvikle hele Norge.

Senterpartiet vil også satse på vei, men med en annen og mye bredere målsetning. Vi ønsker å gjøre vegnettet trygt og sikkert for alle i hele Norge – nært folk og ikke bare rundt de store byene. Ja, hovedfartsårene er viktige, men laksen kommer ikke til Europa hvis vi ikke også bygger ut fylkesvegene fra Namdalskysten.

Vi ønsker å satse kraftig på å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveger. Helhetlige behovsanalyser må gjennomføres også for fylkesvegnettet slik det er gjort på riksvegnettet. Rassikring er avgjørende for at folk skal få ferdes trygt både på vei til jobb og til skole. Vi ønsker også å sikre fylkeskommunenes økonomiske mulighet til å oppfylle tunellsikkerhetsforskriften for å gi tryggere og bedre tuneller i hele Norge. Dette vil legge bedre til rette for vekst og utvikling av næringslivet i distriktene, som igjen vil skape økt attraktivitet i våre lokalsamfunn. Som et eksempel på dette vil Trøndelag Fylkeskommune i år satse ekstra på trygge gang- og sykkelveger rundtomkring i hele fylket. Vi mener forøvrig at regelverket må bli mer fleksibelt slik at man kan ta hensyn til lokale forhold ved bygging av gang- og sykkelveger.

For å få full samfunnsnytte av de store vegprosjektene må det tilføres mer ressurser til fylkeskommunene. Fylker og kommuner har et stort ansvar på transportområdet men de statlige overføringene står ikke i forhold til oppgavene. Senterpartiet vil gjennomføre et særlig fylkesvegløft hvor Staten bidrar med ekstra midler. Høy bompengebelastning og kostnader til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, både sosialt og geografisk. Fylkeskommunenes fergedrift er underfinansiert gjennom dagens inntektssystem og prisene for å ta ferge har etterhvert blitt svært høy enkelte steder. Senterpartiet vil sette fylkeskommunene i stand til å redusere fergeprisene.

Vegnettet er vårt blodåresystem som binder hele Norge sammen. Da må vi ha en helhetlig politikk som ivaretar alle delene av landet vårt og alle typer transportløsninger, ikke bare tiltak som øker sentraliseringstakten rundt de største byene.

Kommentarer til denne saken