Rødgrønn krise i Trondheim: MDG blir maktparti

BAK LUKKEDE DØRER: MDGs gruppeleder Ola Lund Renolen og MDG-politiker Aurora Meland Winger under møtet i formannskapssalen på rådhuset mandag ettermiddag.

BAK LUKKEDE DØRER: MDGs gruppeleder Ola Lund Renolen og MDG-politiker Aurora Meland Winger under møtet i formannskapssalen på rådhuset mandag ettermiddag. Foto:

Av

Det er sikkert lett å avfeie MDGs trusler om å forlate samarbeidet som urutinert. Men det vi kanskje egentlig ser er et MDG som vil ha, og vet hvordan de kan få, mer makt.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ei dramatisk uke på Rådhuset. Etter et tilspisset møte i går ettermiddag, trasket de rødgrønne politikerne slukøret ut av formannskapssalen og hvert til sitt, røde i ansiktet, lite meddelsomme og med stive smil.

Ved møtets begynnelse var det rødgrønne samarbeidet - etter det jeg kan skjønne - i praksis over. Ved møtets slutt var det igjen tent et håp. Fortsatt gjenstår forhandlinger mellom partiene om hva slags miljøprofil flertallet i Trondheim skal stå for i denne perioden - ikke på papiret, men i praksis.

For den pågående konflikten mellom MDG og de rødgrønne kameratene handler mer om klima - og samarbeidsklima - enn den handler om E6.

For all del: Så klart MDG lar seg provosere over sine samarbeidspartneres omfavnelse av ny E6. De har så klart rett i at nullvekstmålet for biltrafikk henger i en tynn tråd når det bygges ny autostrada rett inn i byen. Men det ikke egentlig E6 dette handler om, men om samarbeidspartiene har tillit til hverandre i gjennomføringen av ambisiøse og vanskelige klimamål. Og om MDG har tillit til at spesielt Arbeiderpartiet og Senterpartiet er villige til å gjøre det som trengs.

Hvordan skal en ellers kunne forklare følgende: På vei inn i tiåret der det i praksis avgjøres om vi kommer til å nå klimamålene som må til for å unngå katastrofe, truer Miljøpartiet De Grønne med å kaste kortene i Norges tredje største by - og det over en sak der det er ærlig talt er vanskelig å se at utfallet egentlig kunne blitt så annerledes. Ved første øyekast virker det jo helt irrasjonelt.

At motstanden mot E6 er sterk og velbegrunnet i MDG er like sikkert som at sola står opp i øst. Men det er Erna Solberg og regjeringen - ikke Trondheim - som i realiteten har avgjort dette. I realiteten har det ikke vært opp til bystyret i Trondheim å avgjøre utformingen av - og om det i det hele tatt ble noe av - E6-utbyggingen nordover. Og allerede da samarbeidet mellom MDG og de øvrige partiene ble meislet ut i fjor, var det jo klart at det etter alt å dømme ble veibygging.

Slik sett var hele forestillingen i sist bystyremøte merkelig. På den ramsalte og uforsonlige kritikken fra flere MDGere skulle en tro at det var Ap og Senterpartiet i Trondheim som hadde satt spaden i jorda i Stjørdal for to uker siden og startet byggingen av det som blir en mildt sagt svær og kostbar vei - og ikke statsminister Erna Solberg.

Men slik er det jo ikke. Det vet nok egentlig også MDG. Og at MDGs allierte i SV har sittet litt stille i båten og ikke akkurat stormet offentlig til unnsetning for sine miljøkamerater, men snarere inntatt en slags meklerrolle i de vanskelige forhandlingene, er en ytterligere illustrasjon på at kampen som har utspilt seg på Rådhuset den siste uka vel så mye har dreid seg om samarbeidsklimaet framover, som klimasaken E6 her og nå.

  • MDG er frustrerte over at de ganske så ambisiøse målsetningene de rødgrønne har satt seg på miljøets vegne, ikke følges opp i praksis.
  • I Arbeiderpartiet tar det tid å venne seg til at styrkeforholdene internt i samarbeidet er fundamentalt annerledes i dag, enn i Ritas glansdager, da et Arbeiderparti på godt over 40 prosent var omgitt av minipartier. Men makta rår. Ap er ikke lenger enerådende i flertallssamarbeidet. Ryker MDG, har ikke lenger Ap en flertallsplatform. Da vil høyresiden kunne slippe til for fullt i utformingen av Trondheimspolitikken, for første gang siden neste års førstegangsvelgere ble født (!).
  • Senterpartiet er lite begeistret for MDGs stormløp i mediene, men nære allierte med MDG i jordvernsspørsmål - og som juniorpartner vet de godt at veien til innflytelse i sin absolutte hjertesak ligger i å være del av et flertall som binder Arbeiderpartiet til masta.
  • Og for SV er det et en oppskrift på unødvendige nederlag om de skulle bli sittende igjen alene i mindretallssamarbeid med to partier som ligger så langt fra dem i klima- og miljøsaker som Senterpartiet og Ap gjør. Det alternativet må både fremstå meningsløst - men også skremmende - for SV.

Alt dette vet MDG godt. Og de andre vet at MDG vet dette godt. Og MDG vet at de andre vet at MDG vet dette godt.

Så selv om MDG mildt sagt gikk høyt ut da de truet med brudd, og selv om frustrasjonen internt i bystyregruppa deres sikkert er høyst reell, skal en ikke se bort i fra at nettopp MDG sitter igjen med helt konkrete, målbare gjennomslag når denne krisa er over. Slik maktpartier gjerne gjør.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken