Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Leste nylig et innlegg i Trønderdebatt skrevet av Rødts førstekandidater i Sør og Nord-Trøndelag, Hege Bae Nyholt, Hanne Lise Fashing og fylkestingsrepr. Hallgeir Frøseth Opdahl. I innlegget sier de at «Vi må satse på økt videreforedling av trevirke og miljøvennlig hogst». Så langt bra, men fortsettelsen viser dessverre at kunnskapene og analysene mangler. Det ser bl.a. ut som de har glemt at trærne må vokse i nesten 100 år før de må fraktes ute av skogene. At det er alt for lite trøndersk tømmer og at skogindustrien vår derfor må «importere» 40 prosent av sitt virkesbehov, synes de heller ikke å ha fått med seg. Miljøfloskler uten faglig innhold har de imidlertid mer enn nok av.
Nå er det ikke nødvendigvis politikernes oppgave å finne ut hvordan man skal løse politiske ønsker, selv om det etter min mening hadde vært en styrke om politikerne hadde såpass næringsinnsikt at de kunne sortere mellom fantasi og virkelighet. I det minste bør man kunne forvente at de spør noen som kan faget for deretter å formidle dette på en forståelig måte.
Fylkespolitikerne i Trøndelag er ellers etter min mening de som kan mest om skogbruk og skognæring av alle landets politikere. Dette fordi de gjennom ca. 15 år har viet skognæringa spesiell oppmerksomhet. Dette gjør de som ansvarlige for regional utvikling og skogen er en ressurs som regionene bør utnytte best mulig. I 2003 ble det ekstra tydelig at den nasjonale skogpolitikken ikke var tilpasset godt nok skogutfordringene i kystskogregionene. Dette hadde gradvis medført betydelig nedsatt aktivitet i kystskogene og med stor fare for nedleggelser i skogindustrien i vår region. Som eksempel kan nevnes at høsten 2003 sto alle sagbruk i Midt-Norge, unntatt Van Severen i Namsos, som så vidt unngikk stans, på grunn av tømmermangel. Tipper at flere husker den tiden?
Denne situasjonen medførte at Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, med fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (Ap) i spissen, sammenkalte alle skognæringsaktører i Trøndelag, både private og offentlige, og begynte arbeidet med å snu skogskuta. Først ble organisasjonen Skognæringa i Trøndelag dannet. Deretter fikk de trønderske fylkeskommunene med seg alle kystfylkeskommunene, som var i tilsvarende situasjon, og skrev den første fylkeskommunale «Melding om kystskogbruket», hvor målet var å snu skogskuta for hele kysten. Da måtte nasjonal skogpolitikk påvirkes og endres. Skog er som kjent ekstremt langsiktig og med flere lange verdikjeder som griper inn i hverandre, så dette er ikke snargjort.
For å organisere arbeidet mest mulig effektivt ble «Skognæringa Kyst» dannet. Den organisasjonen sørger i dag for å gjennomføre de mål og tiltak som kystfylkeskommunene vedtar i sine kystskogbruksmeldinger, hvorav den 3. meldinga nå er under utarbeidelse i en bredt anlagt planprosess med både offentlig og privat deltakelse. Skognæringa Kyst er således ikke en lobbyorganisasjon, som Rødt synes å tro, men et fylkeskommunalt initiert verktøy for å utvikle kystregionenes skognæring i tråd med målsettingene i de fylkeskommunale kystskogmeldingene.
Gjør fylkeskommunene slik tverrpolitisk satsning fordi de ikke skjønner det Rødt tror de skjønner? For evt. interesserte kan opplyses at SINTEF nettopp har vurdert resultatene av den fylkeskommunale kystskogbrukssatsningen. Meg bekjent viser dette at utviklingen i kystskogbruket er kraftig forbedret og er i dag på flere målområder bedre enn i landet for øvrig. For vår region nøyer jeg meg med å vise til Skognæringa Trøndelag som i dag er et Arena Pro-prosjekt under navnet WoodWorks! Cluster. Det betyr at Skognæringa i Trøndelag har fått plass blant regjeringas mest framtidsrettede næringssatsninger. Bedre fylkeskommunalt næringsprosjektresultat skal man vel lete lenge etter? Selv om mye gjenstår, er det meget god grunn til å takke fylkespolitikerne for denne stødige og langsiktige satsningen.
Godt valg.