Gå til sidens hovedinnhold

Rørosmeieriet – 20 år i takt med naturen, i utakt med rammevilkåra

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år er det 20 år siden Rørosmeieriet ble etablert på Røros. Bare de siste 10 åra har vi betalt inn over 100 millioner til våre konkurrenter gjennom «Prisutjevningsordninga for melk» (PU-ordninga). Dette kommer i tillegg til merpris, og i tillegg til kostnader og avgifter til Tine for reguleringskostnader for økomelk og overføringsfrakt.

Rørosmeieriet er 20 år på tross av våre rammevilkår. På tross, selv om vi leverer på de politiske måla for norsk landbruk. Hvorfor avgiftsbelegges vi relativt mest av alle meieriaktørene i PU-ordninga? Er det distriktsarbeidsplassene vi har skapt? At vi er med å bygge mangfold, kvalitet og bærekraft inn i norsk landbruk? At vi foredler økomjølka som tidligere gikk til ‘vanlig’ mjølk?

Det er kaldt på Røros for tida. Kulda kan sammenlignes med rammevilkåra til oss som foredler spesialitetsmjølk. Og vi på Rørosmeieriet har lenge forholdt oss til våre ugjestmilde rammevilkår som rørosingen forholder seg til kulda. Vi vet at den er der, men vi har hatt fokus på vårt. Jeg bor i et hus fra 1930-tallet, altså bygget på omtrent samme tid som den nevnte PU-ordninga ble etablert. Det er ei ordning som er lite allment kjent, men som huset mitt så har ordninga gjort en viktig jobb disse årene. Allikevel vil ordninga ha godt av noen flere moderniseringer akkurat som mitt hus fra 1930-tallet må moderniseres litt mer for å stå i 90 år til.

Vi har altså betalt inn over 100 millioner netto til våre konkurrenter i denne ordninga. I 2020 betalte Rørosmeieriet netto over 10% av sin omsetning - over 20 millioner norske kroner – til PU-ordninga. Les gjerne forrige setning en gang til. Det er helt sant. Ingen andre betaler i nærheten av en så stor andel inn i ordninga som Rørosmeieriet. Vi ønsker å fortsatt være med på spleiselaget, men rammevilkåra er urimelige slik de ligger i dag. Dette må være utilsiktede konsekvenser som det er på tide at noen tar politisk ansvar og rydder opp i, konsekvenser av at premissene for rammevilkåra ble etablert lenge før noe het Rørosmeieriet, lokalmat eller økologi.

Det er spesielt å sitte på Røros i – 26 grader og lese at det ropes i lobbygangene i hovedstaden om at vi mottar subsidier når faktum er at vi netto betaler over 20 millioner. Enkelte som er lommekjente i disse gangene hevder til og med at vi bør betale mer avgifter fordi vår drift på et eller annet mystisk vis virker sentraliserende. Da kjenner vi den lite sjarmerende ugjestmildheten i meierisektoren mer enn vi kjenner kulda på Røros.

Det er tverrpolitisk enighet om å styrke konkurransen fordi Tine i sin monopoltid har opparbeidet seg noen uangripelige konkurransefordeler i flere ledd av verdikjeden. Tiltaka må henge sammen med måla. Tine-konsernet omsetter for ca 25 milliarder i inn- og utland, Q knappe 2 milliarder og Finden 1,5 milliard. Rørosmeieriet har passert 0,2 milliarder i omsetning. Allikevel ilegges Rørosmeieriet strengeste avgiftsakkord i PU-ordninga.

Hvis vi vil ha mer mangfold, mer norsk lokalmat og næringsliv i distriktet, norske økologiske produkter i stedet for importerte, så må rammevilkåra stimulere til det. Rørosmeieriet ønsker at flere lokalmataktører skal ta steget opp i mellomstor liga. Det tilfører verdi til norsk landbruk, norsk næringsliv, norske distrikter og norske forbrukere. Det er Rørosmeieriets historie et bevis på.

I år skal Rørosmeieriet feire 20 år, vi skal feire fra 5 til 200 millioner i omsetning og fra 4 til 40 arbeidsplasser! Forhåpentligvis med noe mildere temperatur og konkurranseklima.

Kommentarer til denne saken