Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Noen mennesker kan aldri gi seg. I et merkelig oppslag 4.11.2020 stiller Nidaros til rådighet spalteplass for gamle påstander og nye emosjonelle utfall. Det krever ikke akkurat mye fantasi for å skjønne at enkelte aktører enda en gang vil piske en død hest og forsøke å belemre meningsmotstandere med negativ publisitet ved hjelp av velvillige aktører i pressen. Men saken er den at Pressens faglige utvalg har satt et endelig punktum med en enstemmig fellelse av Filter Nyheter 28.10.2020 for brudd på Vær Varsom-plakaten. Det er sannelig ikke særlig mer å legge til her etter nesten 9 måneder.
Likevel er det nevnte innlegget til Anne Wullum Aasback og Malin J. Fævelen antagelig ufrivillig opplysende med tanke på hva denne media-saken egentlig handler om: Ifølge deres egen redegjørelse så (1) kommer initiativet for å lage skandale og heksejakt fra mitt eget arbeidsmiljø, (2) det strekker seg langt tilbake i tid (før Filter Nyheter kom på banen) og (3) eventyrfortellingen om at de tilfeldigvis slumpet over «en Facebook-profil med et morsomt navn» er så dum at selv små barn ikke vil gå på den bløffen.
Det instituttet som er min arbeidsplass, har dessverre i årevis vært gjenstand for intern overvåkning for å avdekke angivelige kjetterske meninger. Det forteller ganske mye om manglende akademisk kultur og hvilke forvirrede kollektive forestillinger som er i sirkulasjon der. Å true med eller å lage press ved hjelp av media og forsøke å få arbeidsgiver NTNU til å reagere ved manipulasjon av informasjon har lenge vært den etablerte modus operandi, noe det framkom flere gode eksempler på i 2018.
Så hva er da sakens kjerne? Det handler selvsagt om en vel koordinert hevn for det omtalte Resett-intervjuet jeg ga i 2018. Tydeligvis traff intervjuet spikeren på hodet. Utspekulerte meningsmotstandere i og utenfor mitt arbeidsmiljø, som profesjonelt forkynner toleranse og mangfold, har for lenge siden vist seg som totalitære og villige til å anvende alle mulige slu virkemidler for å diskreditere personer som tenker annerledes i stedet for å delta i en faglig fundert debatt. Slikt sømmer seg dårlig for ansatte ved et universitet.
En morsom side ved Nidaros' sak er det også gir støtte til den karakteristikken jeg ga til Adresseavisen 22. august 2020 om at «fagmiljøet mitt består av damer fra SV og Rødt». Snakker om å henge bjeller på katten! For tidligere kommunestyrerepresentant Aasback (SV) og Fævelen (Rødts valglister) må jeg jo si at beskrivelsen treffer blinken midt i.