Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen kan normalisere narkotika

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I januar 2019 ble det enighet om en borgerlig flertallsregjering i Norge. I avtalen fikk Venstre og deler av Høyre gjennomslag for en grunnleggende endring av norsk ruspolitikk. Straff skulle ikke lenger være hovedvirkemiddelet, men i stedet skulle myndighetenes reaksjon mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk være hjelp, behandling og oppfølging. Punktet var i stor grad basert på Rusreformutvalget, som avga rapport et par måneder tidligere.

Fredag i forrige uke kom det formelle saksfremlegget fra regjeringen. Hovedlinjene er i tråd med det opprinnelige forslaget fra utvalget, men de såkalte «terskelverdiene», hvor store mengder du kan bli tatt med uten å straffes, er riktignok noe redusert.

I regjeringens forslag vil blant annet 2 gram heroin, 2 gram kokain, 10 gram cannabis eller 2 gram amfetamin nå være straffritt.

Rusreformen er laget for å rette opp i en stor urett, nemlig at Norge systematisk straffer mennesker som sliter med rusproblemer, og at vi med dette forverrer manges situasjon. «I stedet for å ta imot mennesker som faller og hjelpe dem på beina, har vi gjort det vondt å falle og vanskelig å komme på beina igjen», skriver helseminister Bent Høie i en kronikk i VG.

De aller fleste har stor forståelse for dette resonnementet. Å møte rusmisbrukere med straff hører til en tid hvor man ikke forsto at avhengighet er en sykdom. Derfor er det også mye fornuftig i regjeringens rusreform. Det er lov å håpe at reformen legger til rette for bedre oppfølging og behandling av dem som sliter med rus, og at den i tillegg bryter ned tabuene, skammen og ensomheten som følger med et liv i rus. Reformen er sterkt inspirert av Portugals rusreform på starten av 2000-tallet, hvor man blant annet lyktes i å fjerne stigma rundt rus.

Tross de noble hensiktene, er det likevel sterk grunn til bekymring for konsekvensene av rusreformen. Hvis bruk og besittelse av narkotika ikke lenger skal straffes, frykter vi det fører til en normalisering av narkotika, som kan gjøre terskelen for å prøve rusmidler lavere.

Ifølge regjeringen innebærer ikke reformen en legalisering av narkotika, men en «avkriminalisering». Det er håpløst naivt å tro at folk forstår – eller bryr seg om – forskjellen. Det er særlig skremmende at sterke rusmidler som heroin og kokain havner på listen over narkotiske stoffer som ikke lenger blir ulovlige.

Regjeringens plan er at dem som tas med mindre brukerdoser ikke skal straffes, men at de må møte opp til «en kommunal rådgivende enhet». Intensjonen i dette er at man raskt skal ta fatt i personer som kan være på vei inn i rus. Vi blir ikke overrasket om dette systemet blir tilfeldig og vanskelig å administrere.

Rusreformen er så omstridt at KrFs statsråder har rykket ut og bedt Stortinget gjøre store endringer i den. KrF mener politikerne med denne reformen sender et signal om at rusmidler ikke er farlig. Vi frykter partiet har rett. Det burde være mulig å gjøre endringer i rusomsorgen uten at man samtidig «avkriminaliserer».

Kommentarer til denne saken