Gå til sidens hovedinnhold

Rystad-rapporten: En fin powerpoint for spesielt interesserte uten relevans for politikken.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den etter hvert så famøse Rystad-rapporten ble publisert på tirsdag. Den er kritisert fra flere hold som bestillingsverk fra Norsk Olje og Gass og som en lite uavhengig rapport. Den er sammenlignet med SSBs uavhengige og fagfellevurderte forskningsrapport, og har blitt beskrevet som ikke å ha den samme faglige tyngden. Det betyr ikke at Rystads resultater er feil, innenfor de forutsetningene og begrensningene de har brukt. Det bare betyr ikke noe om Rystads beregninger er riktige eller gale. Det er nemlig tre ting som gjør at rapporten egentlig er mye mindre relevant enn det Norsk Olje og Gass ønsker den skal være.

Politisk relevans

Først og fremst har Rystad allerede på side to noen «relevante avgrensinger». Disse avgrensningene vil i seg selv diskvalifisere rapporten fra å vurdere MDGs politikk fordi et av de tre punktene der er at «Effekten av produksjonskutt er analysert på lang sikt, der kutt kommuniseres lenge før volumer holdes tilbake (minst 10 år)». MDG har i sitt program at de vil «gjennomføre en gradvis, forutsigbar og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035». Altså vil første kutt måtte komme allerede i dag. Det vil altså være sterkere sjokkeffekter enn det Rystad har tatt innover seg.

Ironisk nok tar Rystad MDGs politikk innover seg på kostnadsanalysen. Rapporten sier at en nedbygging innen 2035 ikke er kostnadseffektiv, bl.a. fordi det ikke vil gi nok tid til gjenbruk av infrastruktur til grønne formål. Det er det en del uenighet om, men poenget her er altså at man ikke kan sammenstille de to argumentene, ettersom de er basert på helt forskjellige forutsetninger og dermed gjensidig utelukkende.

Faglig relevans

Den faglige relevansen er hvor det meste av kritikken kommer, og den handler både om innhold og form. For å ta innhold først, er det tilsynelatende noe selektiv kildebruk. Som et enkelt eksempel skriver Professor i Environmental and Resource Economics ved NMBU, Knut Einar Rosendahl, på Twitter at «Rystad viser til fem studier på ettersp.elast., hvorav en er fagfellevurdert. […]. Det Rystad ikke nevner er at den studien også fant en veldig lav tilbudselast.: 0,01. Rystad bruker 1, med 0,75 som ‘low case’».

Det som har slått meg er derimot formen, dette er ikke en rapport, det er en presentasjon. Når man skal lage et analyseverk som dette, er det helt essensielt å få frem detaljene i analysen, å beskrive hvorfor man har brukt de kildene man har, å beskrive styrkene og svakhetene med egen analyse. Fra første dag som analytiker blir viktigheten av å skrive en rapport fremhevet, ikke bare lage en Powerpoint-presentasjon. «Vi er analytikere, ikke konsulenter» er en viktig leveregel i disse miljøene.

Videre er det mye galt med kildehenvisningene. Rystad Energy har blant verdens beste datasett for aktivitet i olje- og gassmarkedene. Dette er de viktigste produktene de selger, og de gjør det bra fordi de er veldig flinke. Det betyr derimot ikke at man kan sette «Kilde: Rystad Energy» nederst på hver side og så være fornøyd med det. Spesielt ikke når man refererer til andres arbeid lenger oppe på siden. Dersom dette hadde vært en reell rapport ville slik slurv med kildehenvisning vært totalt uakseptabelt, men ettersom det er en Powerpoint-presentasjon ser man gjennom fingrene på det. Det blir da nærliggende å tro at dette gjøres bevisst.

Smitteeffekter

Jarand Rystad hadde en god oppsummering av rapporten på Dagsnytt 18, hvor han sier at kutt på etterspørselssiden forblir kutt, mens kutt på tilbudssiden fylles av andre aktører. Sammen med programlederen drar han frem Norges elbilpolitikk som spesielt positivt, fordi det er en vesentlig teknologigevinst. Det Jarand Rystad snakker om er altså de positive smitteeffektene ved at den norske elbilpolitikken har endret etterspørselssiden i olje- og gassmarkedet. Da er det påfallende at de helt har unnlatt å diskutere smitteeffekter på tilbudssiden i rapporten.

De har også brukt grønne smitteeffekter for fortsatt produksjon som et argument for å fortsette å produsere, men igjen altså helt utelatt grønne smitteeffekter ved redusert produksjon.

Hvis den norske elbil-politikken har så sterke effekter på etterspørselssiden som Jarand Rystad ser ut til å mene, samt at fortsatt produksjon vil skape grønne smitteeffekter på tilbudssiden, er det svært nærliggende å tro at tilsvarende effekter ville komme fra en nedbygging av oljeindustrien. Spesielt ettersom det vil frigjøres store mengder innovativ arbeidskraft og høyrisikokapital. Jeg mener at denne effekten ikke må undervurderes i denne diskusjonen.

Hva nå?

Som sagt, jeg har ingen grunn til å tro at Rystad Energy tar feil i sine beregninger, og rapporten er svært interessant lesning - men som jeg har vist her er det ingen grunn til å bruke denne rapporten til å bygge politikk rundt den. Norsk Olje og Gass er en politisk aktør med en helt klar agenda, og dette er et dokument som støtter opp om den agendaen. Det bør partiene som nå trykker rapporten til sitt bryst være oppmerksomme på. Om partienes ønsker at deres klimapolitikk skal bli tatt på alvor må de ha en mye bredere tilnærming enn det denne rapporten representerer.

Kommentarer til denne saken