Gå til sidens hovedinnhold

Så lenge vi leter etter olje og gass har vi ikke råd til det grønne skiftet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så lenge jeg kan huske at vi har snakket om det grønne skiftet er det blitt sagt at norske selskaper har akkurat den ekspertisen som skal til for å bygge en grønn industri. Vi har gjennom shipping, olje og gass bygget en høyteknologisk sektor med noe av den mest innovative arbeidskraften i verden. Likevel klarer vi ikke å bygge en reell grønn sektor i Norge, hvorfor er det sånn? Svaret er ganske enkelt. Vi har ikke råd.

Ofte snakkes det om å ha nok penger til det ene eller andre, men det er ikke det som gjør om du faktisk har råd til noe. Det er om du har nok faktiske ressurser til å få til det du ønsker. Det vil da si at når Jonas Gahr Støre og mange med ham gjennom valgkampen og i tiden etterpå har sagt at det er oljesektoren som skal betale for det grønne skiftet, så henger ikke det sammen. Det er ikke mangel på penger som gjør at vi ikke til nå har klart det grønne skiftet, det er om vi har nok av de ressursene vi faktisk trenger for å bygge en industri i Norge. Det er maskiner og folk, eller kapital og arbeidskraft.

Les også

Rystad-rapporten: En fin powerpoint for spesielt interesserte uten relevans for politikken.

Det er i Norge mangel på kapital og arbeidskraft, spesielt innenfor industriell og teknologisk sektor. I stor grad er dette fordi kapitalen er tatt av olje- og gassindustrien. I følge NAV mangler vi 46 000 arbeidstakere i Norge, og det er bare i eksisterende bransjer. Vi har altså ikke råd til å drive med noe annet enn olje og gass, fordi alle ressursene våre er allerede allokert dit.

Dersom vi i dag stopper all leting av ny olje og gass, samt setter en sluttdato for all olje- og gassproduksjon på norsk sokkel vil det som både Rystad, Norsk Olje og Gass og FrP påpeker ha en minimal effekt på tilbudssiden i verdensmarkedet for olje og gass, men det vil ha en kjempeeffekt på innovasjon og utvikling i bransjer utenfor olje og gass i Norge. En gitt sluttdato vil også gi nok tid til at de som til nå har jobbet nesten eksklusivt opp mot olje og gass kan finne nye markeder gradvis i løpet av perioden. Og disse vil de finne.

Det er nemlig samme historien for kapital. Det er god tilgang på risikokapital i Norge, men denne er i stor grad bundet opp i olje og gass. Det er flere norskeide eller delvis norskeide selskaper på norsk sokkel, og denne kapitalen kan man bruke i grønn industri. Det eneste som mangler er at dette frigjøres fra olje- og gassektoren.

Vi bør ikke, som flere har tatt til orde for, bruke oljefondet på fornybar industri i Norge. Vi bør heller ikke bruke alt for mye skattemidler på dette. Det vi bør gjøre er å sørge for at vi har et regulatorisk rammeverk som godt tilrettelegger for dette skiftet og ordninger som sørger for at overgangen ikke blir for dramatisk for de ganske mange enkeltpersonene som kan komme uheldig ut.

For la oss ikke lure oss selv, dette skiftet vil få både positive og negative konsekvenser. Skatteinntektene vil sannsynligvis gå ned, og det vil sannsynligvis få konsekvenser i andre sektorer, spesielt i overgangen. Men, så lenge vi gjør dette riktig og skiller godt mellom statens oppgaver og det private markedets oppgaver vil det sannsynligvis gå veldig bra. Og, det er lite sannsynlig at denne nedgangen vil påvirke petroleumskorrigert BNP noe særlig.

Når vi i dag ikke har råd til det grønne skiftet er det altså fordi vi ikke har ressurser nok i form av arbeidskraft og kapital, ikke at vi ikke har cash nok. Kontanter er ikke en knapp ressurs, det er ikke engang en ressurs. For å få råd til det grønne skiftet må frigjøre disse ressursene, og det gjør vi bare ved å legge ned en utdatert og skitten industri.

Kommentarer til denne saken