Gå til sidens hovedinnhold

Saken som allerede kan ha kostet Erna makta

Artikkelen er over 1 år gammel

Glem distriktspolitikken. Kommuneøkonomien kan bli Erna Solbergs største problem.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mens resten av landet nå koser seg i sola, sitter kommunenes byråkrater og regner for harde livet. Arbeidet som nå gjøres kan bli smertefullt for mange, inkludert hele det borgerlige flertallet på Stortinget.

I vårt område er Levanger allerede godt i gang. I forrige uke skisserte kommunedirektøren kutt i omtrent «alt». I løpet av noen måneder kan mange andre kommuner følge etter.

Det kan utspille seg omtrent slik: På senhøsten legger kommunedirektørene fram sine forslag til neste års budsjett. Spriket mellom behov og inntekter vil nå være så stort at det må gjøres kutt som virkelig smerter. Tjenester som egentlig trenger mer penger vil få mindre, og det blir foreslått å legge ned tilbud. Noen steder vil rådmennene foreslå det mest smertefulle av alt, nemlig skolenedleggelser.

Nå settes flertallet på politisk prøveStyrer mot stupet, men flertallet vil trolig ikke røre skolene

Så er det politikernes tur. De vil nøle i det lengste med å gjøre kutt de sikkert burde gjort for lenge siden. Skal de kutte noe, vil de iallfall sikre seg at det er regjeringen som har skylda.

De fleste av ordførerne og lokalpolitikerne som må stemme for smertefulle kutt i desember, kommer til å peke på Erna Solberg og co. – og det skulle ikke overraske mye om kallenavnet «Jern-Erna» igjen kommer fram.

Nøkkelrollen vil spilles av Senterpartiet. Sp overtok styringen i rekordmange kommuner i fjor. Nå vil partiet tvinges til å velge mellom skolenedleggelser og økonomisk ruin. Skal man velge det første, kan du være trygg på at regjeringen får skylda.

Ved et eller annet tidspunkt, når mange nok kommuner har fått trøbbel, vil Senterpartiet nasjonalt slå på stortromma, med Ap på slep. Fortellingen de vil forsøke å skape, er at dagens regjering ikke har rustet kommunene til de store utfordringene velferdsstaten står overfor. Og det etter en kommunereform.

Verdalskalk sikret drift i uoverskuelig framtid

Har de rett? Tja. Kommunesektoren framstår ikke veldig mye mer robust nå enn i 2013. Selv i Høyre må man vel innrømme at det ble for mye «reform» og for lite «kommune» i kommunereformen. Mange i partiet har nok følt at ting går godt i kommunene, fordi landet har gått godt, men de gode skatteinntektene fram til 2017 virker nå å avta. Kommunene i Trøndelag utenfor Trondheim har fått redusert sine samlede overskudd fra 914 mill. i 2017 til 139 mill. i 2019. Det er vel neppe sånn at alle disse driver så mye dårligere. Samtidig har det vært tøft også tidligere, og det kan godt være demografien, ikke Høyre, som er hovedforklaringen.

Om ett år vil kampen om virkeligheten stå. Regjeringen vil nok prøve å gi unntakssituasjonen rundt koronaen skylden for at det går dårlig i kommunene, og mange vil være enige i at Solberg har stått støtt gjennom koronaen. De rødgrønne vil forsøke å fortelle at behovene for kutt i skoler og tilbud kom lenge før viruset. Lykkes de, blir det blytungt for Erna. Da vil hver ordfører de møter i valgkampen minne dem på den dårlige kommuneøkonomien.

Samtidig vil SV, Sp og Ap kjempe mot hverandre om eierskapet til kommunepolitikken. Trioen har nemlig til felles at de gjerne legger på en milliard eller tre mer til kommunene, uten at de nødvendigvis har noen grunnleggende løsninger som er annerledes enn dagens regjering har. Det blir spennende å se hvem som byr mest.

Kommentarer til denne saken