Gå til sidens hovedinnhold

Samfunnet forandrer seg, derfor må politikken forandre seg

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

29. mars hadde Dorthea Elverum og Lars Myhr Sandlund, ungdomsrepresentanter fra Senterpartiet, et innlegg på trykk, der de kritiserer Høyre for å ha opptrådt sentraliserende de siste årene.

Senterungdommen trenger en reality check. Tendensen til at folk i større grad bor og jobber i sentrale strøk har vi sett i mange tiår, også når Senterpartiet har sittet i regjering. Alle regjeringer har drevet en aktiv distriktspolitikk som har hatt til hensikt både å bedre de offentlige tilbudene i distriktene, men også å stimulere til vekst i det private. Til tross for tilskudd til næringsaktivitet, desentralisering av utdanningstilbud og statlige arbeidsplasser, avskriving av studielån og mye mer, har sentrale kommuner opplevd sterkest vekst. Det handler ikke nødvendigvis om at distriktspolitikken ikke har vært effektiv, men at drivkreftene bak sentraliseringen er krevende å stoppe.

Les også

Det er langt fra Trøndelag til Oslo

Senterpartiet har vært harde i kritikken mot politireformen, og hengt seg spesielt opp i nedleggelser av lennsmannskontorer.I 2017 uttalte daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård at det knapt var noen av disse lensmannkontorene som var i nærheten av å ha en døgnbemannnet politipatrulje.

Før politireformen var det store forskjeller mellom politidistirktene i størrelse, volum og kriminalitetsomfang. Det gjorde det vanskelig for enkelte politidistrikter blant annet å håndtere større og alvorlige saker. Målet med reformen er sterkere fagmiljøer, og likere og bedre tjenester i alle politidistriktene.

Et annet viktig argument for å endre politiet, er at kriminaliteten har endret seg. Norsk politi har i en årrekke sett at internett står stadig mer sentralt i overgrepssaker mot barn. Slike saker krever spesiell kompetanse å etterforske. Politiets tidligere organisering gav ikke god nok mulighet til å utvikle slike spesialistfunksjoner. For Høyre er det viktig å øke kapasiteten i politiets datakrimenheter.

Gjennom Høyres tid i regjering har det skjedd en rekordsatsning på økt politibemanning. Det er kjøpt nye politihelikoptre, og Politiets nasjonale beredskapssenter sto klart høsten 2020. Det viktigste er ikke hvor politiet har kontor, men at de har den nødvendige beredskapen til å raskt være der det er behov for dem.

Høyre har også sørget for at målet om to politifolk per 1000 innbyggere, som ble fastsatt mens Senterpartiet selv satt i regjering, endelig ble nådd i 2020. Skal man forstå kritikken fra Senterpartiet slik at de vil stanse Høyres satsning på politiet, og heller gjenåpne de stengte lennsmanskontorene? Det ville være en bakstreversk løsning som ikke løser morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Politireformen er ikke den eneste reformen Senterpartiet er imot. Senterpartiet har egentlig for vane å være imot alt som er nytt. I 2001 åpnet Posten de første 18 post i butikk. Internett gjorde at det ble sendt langt færre brev enn før, og det var ikke lengre grunnlag for å opprettholde like mange postkontorer. Disse endringene møtte massive protester fra mange, inkludert Senterparti-folk. Postkontorene kunne være hjørnestensbedrifter, og en viktig lokal møteplass.

Tidligere fantes det mer enn 800 postkontorer rundt om i Norge. I dag er det bare to postkontorer igjen, i Oslo og på Svalbard, men det finnes mer enn 1300 Post i butikk. Posttjenestene har blitt mer tilgjengelige for flere, og kundeundersøkelser viser at ni av ti kunder er fornøyd med Post i butikk.

Innføringen av Post i butikk var en suksessreform, som Senterpartiet var imot. Blant andre ting Senterpartiet har vært sterkt imot, kan man nevne nedleggelser av telefonkiosker, innføring av farge-TV og kommunereformen på 60-tallet.

Dessuten har de ikke glemt dette med posten helt. Senest i 2017 vedtok de at de ønsket gjeninnføring av Postens monopol på ombæring av brev under 50 gram.

Politikken må utformes etter de faktiske utfordringene og forandringene samfunnet står i, ikke slik man skulle ønske at samfunnet så ut som det gjorde for ti, tjue eller femti år siden.

Kommentarer til denne saken