«Visste du at når noen spør om vi ska leke sammen, da blir æ så glad at heile hjertet rister». Dette fortale ei glad jente på fire år. Å ha noen å leke sammen gir en god selvfølelse for barn. Leken er viktig, men det er også her mobbing og utestenging kan starte.

De fylkesvise mobbeombudene har på langt nær like mange henvendelser fra foreldre til barn i barnehagealder, som fra barn i tidlig skolealder. Samtidig forteller foreldre i omtrent hver tiende skolesak uoppfordret til mobbeombudene at de mener mobbingen startet i barnehagen. Erfaringene mobbeombudene har gjort, viser at mange saker om negativt samspill i barnegrupper burde vært tatt tak i tidligere.

I 2021 ble det innført nye krav i barnehageloven om at barnehager jobber systematisk for å forebygge utestenging og mobbing. Omtrent ett år etter endringene i barnehageloven, gjennomførte Respons analyse på vegne av FUB (Foreldreutvalg for barnehager), en undersøkelse hvor det kommer fram at 46 prosent av foreldrene har svært eller ganske dårlig kjennskap til lovendringene. Det er et ugunstig utgangspunkt for et viktig samarbeid til det beste for alle barn.

Hensikten med et tydelig lovverk er å sikre at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, får hjelp av voksne til å ta godt vare på hverandre. Barna skal oppleve et godt miljø der de trives og er sosialt inkludert. Aktivitetsplikten betyr at ansatte i barnehagen ikke bare skal følge med på hvordan barna har det, og gripe inn når det trengs. Når barn uttrykker at de ikke har det bra, skal ansatte undersøke hva årsaken kan være. Og det skal settes inn målrettede tiltak, både for barnet og barnegruppen.

Lovendringene er nødvendige, men det viktigste er hva vi gjør hver dag for å hjelpe barn å finne seg til rette i en ofte krevende sosial virkelighet. Det er i barnehagen barna får sine første erfaringer med både å hevde seg i en gruppe og samtidig ta hensyn til andre. I en doktorgrad av Kari Nergaard, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne, forteller barn om sine opplevelser. De forteller om fysisk smerte og skyldfølelse og et savn etter voksne som vet hva som skjer.

Hindres barn av andre barn, eller av voksne, muligheten til å høre til i fellesskapet, og føle seg betydningsfull, er de utsatt for mobbing. Å bli avvist sosialt og utsatt for utestenging gjør noe med barns trivsel og trygghet. Det kan føre til selvbebreidelse og følelse av at man ikke har verdi. Barna tar på seg skylden og tror det er noe feil med dem. Gjennom å kalle det for mobbing løfter vi fram hendelser som gir alvorlige konsekvenser for barn som er en del av mobbingen.

Relasjonen mellom barn og voksne styrkes gjennom voksne som er omsorgsfull og til stede når det trengs. Da er det også lettere å gripe inn når det oppstår konflikter, og hindre at det utvikler seg til mobbing. Dette må gjøres om og om igjen. Spesielt gjelder dette i frilekstiden hvor utestenging oftest skjer. En forutsetning for å lykkes er nok tilstedeværende ansatte til enhver tid. I tillegg må foreldre involveres gjennom medvirkning og samarbeid.

Dette er ikke bare en anbefaling. Det er tydelig nedfelt i Barnehagelovens formål: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling».

Et godt samarbeid er avhengig av tillit mellom ansatte og foreldre. Dette må skapes i gode dager. Det å ha et barn som ikke kommer inn i leken, som strever med å regulere følelsene sine, gjør både barnet og foreldre sårbare. I slike tilfeller er foreldre de ansattes viktigste ressurs for å forstå barnet så godt som mulig. Både barnets adferd og følelsesuttrykk. Når foreldre ber om en samtale, fordi de ser at barnet deres ikke får det helt til sammen med de andre barna, må de møtes av velvillige, rause og profesjonelle ansatte, som lytter og som setter inn gode tiltak.

Foreldremøtet er en egnet arena for å involvere foreldre i det forebyggende arbeidet. Det forutsetter at det legges til rette for gode samtaler om hvordan vi sammen skaper et trygt og godt barnehagemiljø. I slike samtaler bør det være rom for de vanskelige temaene. Som at en forelder tar opp at mitt barn aldri blir invitert hjem etter barnehagen.

Når foreldre møtes og det skapes kontakt gjennom medvirkning og dialog, kan det også resultere i gode samarbeidsmøter mellom foreldre. Avtaler kan bli inngått om å leke sammen. Og det kan gjøres avtaler om å møtes utenfor barnehagetiden, for at barna skal bli tryggere på hverandre, og for at flere voksne skal se og bli kjent med barna.

Betydningen av samarbeid mellom foreldre og ansatte kommer tydelig fram i både internasjonal og nasjonal forskning. Ingrid Lund, professor ved Universitetet i Agder, sier det slik: «Dialogen kan styrke tilliten og øke forståelsen av hverandres perspektiver, og dermed gjøre at terskelen er lavere for å handle og følge opp der mobbing oppstår».

God hjelp i barnehageårene vil gi barn som strever sosialt et mye bedre utgangspunkt for det sosiale livet på skolen, hvor barna i større grad er overlatt til seg selv. Dette krever at alle voksne tar et felles ansvar for å hjelpe barn i deres sosiale utvikling, slik at de opplever inkludering og tilhørighet uten mobbing. Først da er sjansen stor for at alle barn blir så glad at «heile hjertet rister», slik en glad fireåring fortalte.