3. oktober 2003 blir Mathias Hallem Granaune født på Levanger sykehus. Samtidig, noen mil lenger sør, forbereder Tore O. Sandvik seg på å overta stafettpinnen etter Arnt Frøseth som fylkesordfører i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 16. oktober 2003 har Mathias så smålig blitt kjent med hjemmet sitt på Nesset på Levanger i Nord-Trøndelag, hvor han skal bo de neste tre årene. Samtidig som Mathias blir kjent med omgivelsene, holder Tore O. sin tiltredelsestale i nabofylket.

18 og et halvt år senere har Mathias blitt fylkessekretær i AUF Trøndelag, og flyttet til Trondheim. Tore O. har på sin side rukket å være fylkesordfører i Sør-Trøndelag i 15 år og fylkesordfører i Trøndelag i fire. Det vil si at Tore O. har hatt denne jobben så lenge Mathias har levd. På disse årene har Tore oppnådd målet sitt: å forene sitt og Mathias sitt fylke.

Eller, «Mathias sitt fylke» er vel en aldri så liten overdrivelse. Selv sier han at han «definitivt har en trøndersk identitet», men ikke en «nord-trøndersk» – noe overraskende tenker jeg, men kanskje det er noe av et generasjonsspørsmål, vel så mye som et tegn på hvor vellykket fylkessammenslåingen har vært? Da 43 sør-trønderske og 34 nord-trønderske representanter møttes på Stiklestad for å stemme over et felles stor-Trøndelag i april 2016 – hvorav 62 stemte ja – var Mathias nesten ferdig som sjuendeklasseelev ved Halsan barneskole.

1. januar 2018 viskes fylkesgrensene mellom sør og nord ut. Mathias har et halvt år igjen av niendeklasse på Levanger ungdomsskole. Et par måneder tidligere, like før han fyller 14, melder han seg inn i AUF.

Mathias sitt politiske og samfunnsmessige engasjement blomstrer på samme tid som de to tidligere fylkeskommunene jobber for å bli en helhetlig, sterk region i midten av Norge – akkurat som Tore O. gikk til valg på det året Mathias ble født. Planlegginga av og den faktiske sammenslåinga skjer tidlig i Mathias sitt liv. «Jeg har», som han sier, «levd mesteparten av mitt voksne liv i Trøndelag». For Mathias deles Trøndelag inn i distrikt og by, ikke nord og sør.

Hva har Nidarosdomens guttekor, Petter Northug og Lisa Tønne til felles?

De er trøndere.

«Æ e trøndeeeer» ljomer det i bussen full av trønderske AUF-ere på vei til Utøya. Det er sommerleir i 2018. Sangen «Trønder», som Trøndelag fylkeskommune lanserte i forbindelse med sammenslåinga, tar Norge med storm. Mathias deltar på AUFs sommerleir for første gang. I den årlige fotballturneringa kjenner Mathias virkelig på en felles Trønderfølelse der han heier på trønderlaget. Både nord og sør, og de trønderske AUF-erne er «sammensatt og sammenslått på samme drømmelag».

Denne trønderske identiteten står sterkt i Tore O.s politiske prosjekt fra 2003. Hans visjon er en felles trøndersk identitet for en felles trøndersk region. Det er også den trønderske identiteten han trekker fram i nyttårstalen sin i 2018, dagen Nord- og Sør-Trøndelag forenes. «Trøndelag har felles historie, vi deler identitet, vi har samme dialekt, vi heier på det samme fotballaget (...)».

Mathias sin trønderske identitet – og oppfatning av at mange på hans alder har det på samme måte – kan oppfattes som at Tore O. har nådd sitt trønderske identitetsmål. Alle er trøndere, og forskjellene mellom oss ligger ikke i den tidligere fylkesgrensa. For de et par (ti)år eldre, som har levd med et tydelig skille mellom nord og sør, er det ikke sikkert oppfatninga er den samme. Vil vi noensinne glemme at Trondheim og Trondheim Lufthavn Værnes faktisk lå i to forskjellige fylker? Mathias sine refleksjoner rundt den trønderske identiteten kan likevel være en pekepinn på at Tore O.s identitetsvisjon vil blomstre godt i årene som kommer, med nye oppvoksende generasjoner – ikke nord-trøndere, ikke sør-trøndere, men trønder- – trøndere.

Felles identitet til tross, hva er status på fylkeskommunen?

Målet med regionreformen var sterkere fylkeskommuner. Sterkere fylkeskommuner som skulle få overført store og viktige oppgaver fra staten. Likevel er resultatet etter fire år med sammenslåtte Trøndelag, få nye tilførte oppgaver til fylkeskommunen. Fylkeskommunen er isteden lite synlig, fjernt fra folk og skaper lite engasjement.

Som Mathias sier: «Politikere på fylket skal representere alle fra nord til sør, men jeg opplever ikke at noen utenfor politikken har snakket om fylkesvalget eller hvem som blir ny fylkesordfører».

Hva sier det om hva vi sitter igjen med fire år etter sammenslåingen?

De siste to tiårene har fylkessammenslåingen i Trøndelag vært Tore O.s prosjekt. Snart er hans æra over. Hvordan den trønderske veien videre blir, er ikke godt å si. Det ser i hvert fall mørkt ut for alternativet «den strakaste vei'n».