Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Samfunnet er endelig i ferd med å åpne opp, og de fleste jubler over at vi sannsynligvis nærmer oss slutten på pandemien. Men samtidig som de fleste kjenner på mer og mer frihet, blir min mer og mer innskrenket.
Jeg går vanligvis til behandling på DPS - distriktspsykiatrisk senter - to ganger i uka. Jeg opplever behandlingen jeg får der som livsnødvendig, og helt avgjørende for at jeg skal kunne fungere i hverdagen. Men samtidig som samfunnet åpner mer og mer opp, stenger DPS ned. Med mye smitte i samfunnet, karanteneregler og høyt sykefravær, har DPS nye regler som gjør det umulig for meg å få komme til behandling.
Jeg jobber i skolen og har vært nærkontakt så og si sammenhengende siden oktober. For å få komme til behandling kreves negativ PCR-test på dag 7 etter nærkontakt. Før jeg rekker å komme meg til dag 7 etter nærkontakt, er jeg med stor sannsynlighet nærkontakt på nytt. Og om jeg skulle være så heldig å gå 7 dager uten å bli nærkontakt igjen, er det umulig å få tatt test. Trondheim kommune har nemlig nye regler som sier at man ikke får PCR-test med mindre man har positiv hurtigtest.
Jeg lurer på hvordan DPS, Trondheim kommune og det politiske Norge kan stå inne for at så mange mennesker mister behandlingstilbudet sitt over lange perioder. Sårbare grupper har blitt brukt som argument i alle mulige slags debatter gjennom hele pandemien, men nå er det stille.
Som løsning på problemet får jeg beskjed om å sykemelde meg. Det er ingen god løsning, verken for meg eller for samfunnet. Jeg har jobbet hardt de siste årene for å komme dit jeg er i dag. For første gang på lenge har jeg greid å stå i full jobb og samtidig føle at jeg fungerer relativt bra i hverdagen.
Jeg er livredd for at det jeg har jobbet så hardt for å bygge opp de siste årene, vil rakne hvis jeg mister behandlingen jeg trenger og har krav på. Samtidig trenger jeg å være på jobb, møte folk og holde meg i aktivitet. Det at jeg nå blir tvunget til å velge mellom jobb og behandling, føles umulig og urimelig. Jeg er avhengig av begge.
Det er bra, og sikkert riktig, at det lettes på restriksjoner nå. Men det kan ikke gjøres samtidig som livsviktige tilbud strammer inn.
Redaksjonen kjenner innleggsforfatterens identitet.