Forrige uke hadde Tiril Ekrem, styremedlem i Rogaland FpU, en kronikk på Nettavisens debattside, hvor hun påstår at regjeringen ikke lytter til studentene.

Det har aldri vært lett å være student. Og nei, det har ikke blitt lettere etter prisstigningen kom. Studiestøtten har alltid vært skrudd til et begrenset nivå, dette for at det ikke skal bli for komfortabelt å være student og at arbeidslivet skal friste mer. Det siste året har krig og usikkerhet ført prisene i Europa i været. Det har svekket velferden til veldig mange mennesker over hele Europa, fordi dette rammer de svakeste økonomiene sterkest, deriblant studentene våre.

Derfor skjønner jeg at studentene er frustrert når statsbudsjettet legges fram, og de fikk kanskje ikke så mye penger eller de løsningene de ønsket. Og det har de all rett til. Men det er ingen løsning å bygge murer opp mot regjeringen og statsråd Ola Borten Moe. Her mener jeg heller studentene burde prøve å være konstruktive og bidra til å få til samtaler med statsråden. Hvis studentene har bedre argumenter for seg selv enn statsråden kan de være modige nok til å møte han i stedet for å erklære han uønsket, sånn gjør vi det i hvert fall i politikken og i arbeidslivet.

Også har det seg slik at studentene bør ikke forvente at staten skal løse alle problemene deres. Også studentene er selv ansvarlige for sin egen økonomi, og ofte er det sånn at man er avhengig av at man gjerne må jobbe ved siden for å få regningene til å gå opp. Det måtte i hvert fall jeg gjøre når jeg var student. Studentene er ikke alene om å måtte bære en ekstra bør gjennom vinteren, det må alle vi andre også.

I vårt forslag til statsbudsjett foreslår vi å øke studiestøtten med 5400 kroner for fulltidsstudenter. Det er en økning av studiestøtten på sju prosent. Det er mer enn den borgerlige regjering noen gang gjorde i de åtte årene de styrte, og det i en tid hvor det var vesentlig billigere å drive staten. Derfor er det jo selvfølgelig betimelig at Frp nå øker studiestøtten i sitt alternative statsbudsjett nå når de endelig sitter i opposisjon.

Ofte er konsekvensen av voldsomme løft i studiestøtten slik Frp foreslår, at den fører til en nominell økning av husleien på det private leiemarkedet, dermed ender man som regel opp med å finansiere grådige huseiere i stedet for studenten, noe jeg mener er mot sin hensikt. Men jeg skjønner at Frp er veldig gira på å finansiere bolighaiene.

Derfor vil vi i Senterungdommen heller satse på tiltak som faktisk hjelper studenten, og bruke pengene på å styrke studentsamskipnadene, slik at de kan bygge flere studentboliger, og generelt jobbe for at hverdagen til studentene skal bli litt bedre. Og ikke kaste penger inn i en økonomi hvor studenter til syvende og sist sitter igjen med lite eller ingenting.