Sauenæringa og jegerne har vært flinke til å mane fram frykt og hat angående ulv her i landet

Av

Å hate noe de aldri har sett eller opplevd bare fordi det i deres øyne er vemmelig og/eller stygt, er et menneskelig fenomen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Jeg hørte om ei som hadde sett ulv og hun ble så redd så nå er jeg livredd ulv!»

«Æsj så stygg den ormen er!»

«Åh jeg hater slike vemmelige edderkoppkryp!»

Vi er ikke alene på planeten. Det har vi aldri vært selv om noen skulle ønske vi var det. Vi skal være så humane, men har endt opp med å bli den minst humane, mest intolerante arten på planeten.

Når noen legger ut bilde eller en video av hoggorm på en naturfotografside, er det alltid noen som kommenterer sin vemmelse. Å hate noe de aldri har sett eller opplevd bare fordi det i deres øyne er vemmelig og/eller stygt, er et menneskelig fenomen.Vi ser naturen gjennom egne øyne. Sammenligner med oss selv. Velger hva som er stygt og hva som er vakkert. Vi beholder det vakre og fjerner det stygge. Blomster er pene, vortete padder ikke. Rådyr er søte, slimete sopper ikke. Estetikken er viktig, selv i naturen som bare bryr seg om funksjon og effektivitet, overlevelse og eksistens. Vi er så i utakt med naturen at noen av oss til og med frykter det vi aldri ser.

Jeg liker ikke å plukke opp edderkopper. Jeg så storebror bli bitt av en som han skulle lempe ut av teltet en gang familien skulle overnatte ute. Edderkoppen likte ikke å bli løfta, og forsvarte seg fordi den ikke hadde lyst til å bli klemt i hjel. Og bror? Han drepte den ikke i hevn engang, for foreldrene våre lærte oss ikke å hevne oss på naturen. Det finnes ikke hevn i naturen, like lite som det finnes ondskap eller intoleranse. Og jeg hater ikke edderkopper, men jeg liker ikke å plukke dem opp. Og jeg dreper dem ikke selv om jeg ikke liker å ha dem i taket over senga mi. De har rett til å eksistere – hvorfor skal jeg være den som avbryter denne magien kalt «liv», og bestemme at de ikke har livets rett bare fordi de er creepy når de bedriver strikkhopp over senga mi?

Hoggorm – giftig. Farlig. Vi kan dø av det hvis vi blir bitt med full dose på feil sted. Bibelen har lært oss at slangen hadde skylda. Men jeg tror ikke at de som er redd hoggorm tenker på Adam og Eva og røde epler. Ormer ser vemmelige ut, kryper på bakken, har ikke føtter, har stirrende blikk og i menneskelig målestokk er de vel hæslige – for noen. Jeg ble bitt av en unge for noen år siden og hadde heldigvis tjukke sokker så det ikke gikk dypt. Hate dem på grunn av det? Hvorfor det? Jeg ble mer interessert i å lære hvorfor den mente at den måtte forsvare seg. Noen hater ormer uten å ha sett annet enn bilder av dem, og likevel får de hetta av å se et bilde i ei fotogruppe. Hvorfor skulle ikke hoggorm ha livets rett, selv om noen mennesker er redd dem? Respekt er noe annet enn frykt – å respektere hoggorm er helt innafor. Å drepe dem fordi man ikke liker dem, det er naturhatende på grunn av uvitenhet.

Så kommer vi til ulv. Hatet, fryktet, og særlig i omvendtlandet Norge som nå driver og bygger ned naturen og stapper fullt fryselageret med sau som det er alt for mye av, mens de få ulvene som er tvunget inn på et mikroskopisk område på kartet er hatet og fryktet av folk som ikke engang bor i nærheten av ulvesona. Ulvehat er ikke et norsk fenomen, det ser ut som det er mer legitimt å hate ulv enn noe annet dyr i verden.

Hva er det med frykt? Og hva er det med denne antiviljen om å lese seg opp og lære seg om det de frykter? Det finnes bøker som på enkelt norsk forteller om ulvens levevis, man lærer om streifulver og overskuddsdreping, hvordan de jakter og lever i flokk… men de velger å være redde når de nekter å lese om hva de frykter, lære om det, bli smartere og dermed dempe frykten. Det går veldig mye energi på å hate og å frykte. Av og til ser det faktisk ut som at de nyter å være redde, å hause opp flere, piske opp stemninga og ase opp frykta til langt større dimensjoner enn opprinnelig. De nærer frykta som en religion og maner fram et usunt hat.

Sauenæringa og jegerne har vært flinke til å mane fram frykt og hat angående ulv her i landet, så folk flest sitter fulle av misforståelser. Man får medynk med redde folk. Men er det ikke vondt å være lettlurt og enkel å påvirke også? Og når man ikke engang gidder å forsøke, da klarer jeg ikke å føle medynk med de som frykter uten grunn.

Folk i Florida har lært seg å leve med alligatorer. Svalbard har isbjørn. Andre europeiske land har et par tusen ulver, sauer som blir gjetet og ingen ulvejakt. Når ble nordmenn pingler?

Denne trangen til å drepe alt som ikke passer oss, fordi vi ikke liker det, det er i veien, passer oss ikke slik vi lever, det er stygt eller vemmelig, eller vi frykter det… hvordan havna vi så langt utenfor naturen at vi mistet den humane funksjonen og empatien for livet, og påberopte oss retten til å drepe uskyldige vi deler jorda med? Gravende grevlinger i hagen, flaksende måker på leting etter mat eller ulende ulver i skogen…

Vi er ikke alene her på planeten. Men hvis vi fortsetter i samme sporet, så ender vi opp alene.

Det vil bli veldig, veldig tomt…

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken