«Partiet er de intime fienders kampfellesskap», sa den tyske matematikeren Helmar Nahr. De som bivånet fylkesårsmøtet i Trøndelag Ap i helgen, vil nok se mye sannhet i det.

Partileder Jonas Gahr Støre forsøkte i sin tale til fylkesårsmøtet å bilegge konflikten mellom industri- og miljøinteressene. Han oppfordret til å se muligheter for verdiskaping i landet og fremgang for partiet. Det er lettere sagt enn gjort. Dette griper rett inn i hva Arbeiderpartiet er. Arbeiderpartiet er mer en sammenslutning av interesser enn en samling av idealer, og denne interessekonflikten er helt reell.

AUF-utsendinger forsøkte å ta omkamp om oljeboring i iskantsonen i Barentshavet, og tegne den inn lengre sør. Det betyr i praksis å flytte nordgrensen for oljevirksomheten sørover. Støre oppfordret dem innstendig til ikke å rokke ved kompromisset som Arbeiderpartiet inngikk med regjeringen i fjor. Arbeiderpartiet er ikke for oljeboring i iskantsonen, understreket partilederen. Støre må gis rett i det, all den tid det er politisk bestemt hvor iskantsonen er.

Selv når Trøndelag Ap gjør alt de kan for å holde seg til sak, kommer de ikke utenom organisasjonsproblemene som rir fylkespartiet som en mare. Medlemsjukset i AUF ble forbigått i megetsigende stillhet i alle de fire timene møtet varte. AUF-saken griper inn i den allmenne politiske debatten når sentrale Ap-politikere stiller spørsmålet om oljepolitikken i Trøndelag Ap har blitt avgjort på rettferdig vis. De som uttalte seg i Trønder-Avisa, tror at Arbeiderpartiet kan ha mistet kjernevelgere i leverandørindustrien som følge av AUFs innflytelse.

Forholdet mellom industri- og miljøvelgere har vært preget av dyp gjensidig mistro. Kanskje fordi de i så liten grad føler på hverandres virkelighet. De som er mest bekymret for klimaforandringer og ubotelige skader på naturverdiene, trenger sjelden å kjenne på den trykkede stemningen rundt middagsbordet når ordrebøkene tømmes og verftet styrer mot permitteringer.

Arbeiderpartiet vil ikke være i stand til å bygge felles slagkraft over sine indre motsetninger uten å bygge tillit til at partiprosessene går rett for seg. Trolig ville det ha virket forløsende for partiet å rydde opp i AUF-saken, først som sist.