Gå til sidens hovedinnhold

Sentraliseringens onde sirkel

Artikkelen er over 1 år gammel

Kan vi med politiske grep legge til rette for at folk kan bo der de vil, og dermed sikre bosetting og vekst i hele Trøndelag?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samtidig som arbeidsplasser og offentlige tjenester sentraliseres bort fra distriktene, brukes det enorme summer på byvekstavtaler for å håndtere og legge til rette for videre vekst i og rundt de største byene.

Offentlige investeringer flyttes fra distriktene og til de største byene, og folket flytter etter. Dermed har vi det gående og sentraliseringen går sin gang. Er det politisk vilje og evne til å endre på det?

De siste ukene har vi fått presentert negative befolkningsframskrivinger for store deler av Trøndelag. Ungdommen flytter fra bygda, innbyggertallet går ned. Trønderkommunene fra Steinkjer og nordover har mistet over 400 innbyggere på ett år skriver Trønder-Avisa, trenden bekreftes i SSB sin ferske befolkningsstatistikk.

Er det tyngdekraften som gjør at folk trekkes mot storbyene, eller er det slik at folk vil bosette seg over hele Trøndelag hvis de får muligheten til det? Kan vi med politiske grep legge til rette for at folk kan bo der de vil, og dermed sikre bosetting og vekst i hele Trøndelag?

Det er mye som påvirker hvor den enkelte velger å flytte, men vi vet at arbeid er den viktigste årsaken til at folk flytter. Dermed kan vi si at flere og mer varierte arbeidsplasser i distriktene vil være et viktig grep for å sikre bosetting i hele Trøndelag.

Vi vet også at studiested har mye å si for valg av bosted, mange blir boende på studiestedet etter endt utdanning, så studieplasser spredt utover hele fylket er også et viktig bidrag for å opprettholde bosettingen. Derfor bør det være en overkommelig oppgave å sørge for at de negative befolkningsframskrivingene snur, og at vi i 2050 har befolkningsvekst i store deler av Trøndelag, det som trengs er flere arbeidsplasser og studietilbud over hele fylket.

Dessverre ser vi at det gjøres flere grep for å bygge opp under sentraliseringen, blant annet når Trøndelag politidistrikt sentraliserer arbeidsplasser til Trondheim, nordlige Trøndelag mistet 24 ansatte og 9 lensmannskontor, mens Trondheim har fått 100 flere årsverk. På løpende bånd kommer det forslag om sentralisering av ambulanse, politi, tingretter, trafikkstasjoner, studiesteder og annen offentlig tjenesteyting.

Alt dette er parallelle prosesser som pågår uten politisk vilje til å ta ansvar for helheten. Når dagens regjeringspartiet blir konfrontert med strukturelle sentraliserende grep, så peker de på universitetsstyrer, helseforetak og politidirektoratet. På den måten frasier regjeringen seg det politiske ansvaret for det som skjer, og lar utviklingen gå sin gang, uten vilje til å gjøre noe med det.

I forbindelse med fylkessammenslåingen i Trøndelag var ambisjonene store. Et uttalt mål med sammenslåingen var å skape «balanse i regionen» og «skape en balanse i hele Trøndelag». Slik status er nå er det vanskelig å si at det går i riktig retning. Dessverre er det ingen drahjelp å få fra regjeringen for å nå disse målene.

Det var bare tomme løfter som kom om mer makt og myndighet for å styrke fylkeskommunene. Hvilke offensive grep kan fylkeskommunen selv gjøre for å skape en mer balansert vekst i hele fylket? Med nesten 5000 ansatte er Trøndelag fylkeskommune en stor arbeidsgiver som på eget initiativ kan bidra til å bygge opp arbeidsplasser og fagmiljø i hele fylket. Med de videregående skolene er fylkeskommunen allerede tilstede i store deler av fylket, men flere arbeidsplasser bør kunne desentraliseres. Mange arbeidsplasser er ikke stedbundne og med dagens teknologiske muligheter er det ingen grunn til at arbeidsoppgaver som kan utføres «hvor som helst» skal flyttes til de største byene og skape ytterligere press og voksesmerter.

Fylkeskommunale og andre offentlig arbeidsplasser kan ikke alene redde bygdene fra fraflytting, men det kan være viktige bidrag som skaper ringvirkninger og større fagmiljø i distriktene. Folk flytter etter der arbeidsplassene er, dersom det er politisk vilje til en bedre geografisk fordeling av arbeidsplasser kan vi legge til rette for balansert vekst og bosetting i Hele Trøndelag.

Kommentarer til denne saken