Gå til sidens hovedinnhold

Sett fart på boligbygginga i hele landet!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I mange norske kommuner er det et tapsprosjekt å bygge bolig, byggekostnadene er langt over takst. Er man likevel villig til å ta risikoen får folk ikke lån i banken. Norge trenger en politikk som sørger for at folk kan bo i hele landet.

Drømmen om eneboligen

Huset med stor hage et stykke fra nærmeste nabo, eller den om å flytte heim til stedet du kommer fra, blir for mange fjern i møte med bankenes utlånsregler, statens regler om å fortette langs kollektivknutepunkt og den økonomiske risikoen ved å bygge ny bolig man ikke kan få solgt uten å tape penger.

Norge er tjent med at det bor folk i hele landet, derfor vil Senterpartiet sørge for at staten ikke legger hindringer, men tilrettelegger for boligbygging også i utkantstrøk.

Bankenes krav

Kravet om ikke å låne ut mer enn 85 prosent av boligens markedsverdi gjør at summen man må ha i egenkapital blir uoverkommelig for mange. Folk får ikke lån i banken fordi huset synker i verdi når boligen er ferdig bygget.

Husbankens rolle har blitt svekket de senere år, fram til årtusenskiftet var om lag halvparten av boligbyggingen i Norge finansiert med bidrag fra Husbanken. De siste 20 årene har Husbanken gitt lån til 15–20 prosent av alle nybygde boliger i Norge. I 2019 ble kun tre prosent av grunnlånet fra Husbanken brukt i kommuner på sentralitet 5 og 6, altså i de minste kommunene. Når folk hverken får lån i ordinære banker eller Husbanken er det ikke rart boligbyggingen i distriktene stopper opp!

Næringslivet etterspør kompetanse

Tilgang på bolig er til hinder for folk som ønsker å flytte til en distriktskommune. I flere kommuner opplever næringslivet at boligmangel er til hinder for rekruttering.

Kommunene overkjøres

Statlige planretningslinjer er til hinder for å bygge der man ønsker i kommunen. Skal folk flytte fra byggefeltene i byene vil de ofte ha bedre plass og lenger avstand til naboen, ikke flytte til leilighetsbygg eller trange rekkehus ved et knutepunkt i en distriktskommune. Da blir folk heller boende i byen. Eksemplene på kommuner som ønsker å tilrettelegge for boligbygging i hele kommunen men som stanses av de statlige planretningslinjene og fylkesmannen er mange. Senterpartiet foreslo derfor i vår å endre retningslinjene slik at det skal legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Vi må unngå at distriktskommuner i folketunge regioner tvinges til å sentralisere boligbygginga internt i kommunen. Forslagene fikk bare støtte fra ett annet parti. Stortingets oppslutning om det lokale selvstyret er skremmende liten i disse sakene, vil man ha en annen retning må man stemme på Senterpartiet.

Politikk betyr noe

For å få bukt med utfordringene, og for å sørge for at folk, næringsliv og kommunene kan få bygget boliger der de ønsker, må vi ha en politikk som sørger for at folk kan bo i hele landet. Senterpartiet mener Norge trenger en aktiv Husbank, fleksibilitet i utlånsreglene, mer fleksible statlige reguleringer og gode lokale initiativer. Senterpartiet heier på initiativ som Senja-modellen, hvor både Husbankens rolle, og andre økonomiske insentiver til nyboligbygging og rehabilitering settes på dagsorden. Får vi byttet ut dagens høyreregjering skal vi sette fart på boligbygging i hele landet.

Kommentarer til denne saken