Sett strek over årets lønnsoppgjør

MANER TIL MÅTEHOLD: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet bør moderere kravene i årets lønnsoppgjør, mener Trønder-Avisas kommentator.

MANER TIL MÅTEHOLD: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet bør moderere kravene i årets lønnsoppgjør, mener Trønder-Avisas kommentator. Foto:

Av

Problemet med en økonomisk krise, er at det alltid er noen som tjener seg søkkrike uansett.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mandag ble årets lønnsoppgjør gjenopptatt. De opprinnelige forhandlingene mellom NHO og LO ble parkert da koronaviruset satte en stopper for det meste i samfunnet. Siden den gang har økonomien i mange bransjer falt som en stein. Folk ble permittert eller mistet jobben. Nå har flere av oss komme tilbake på jobb, men vi har kjent på at vi ikke kan ta en fast og trygg jobb for gitt.

Staten måtte inn med skattelettelser for å redde leverandørindustrien, men nå vil Fellesforbundet ha et lønnsoppgjør som sikrer medlemmene kjøpekraft. Det betyr at lønnsveksten må være større enn prisveksten. Det er vanligvis et helt legitimt krav, men det er ikke helt uproblematisk i den situasjonen både industrien og deler av øvrig næringsliv befinner seg i. 2020 er et unntaksår. Det bør lønnsoppgjøret reflektere.

Å være frontfag har noen komplikasjoner, fordi det baner veg for øvrige organisasjoner og forbund. Derfor er det ikke uten grunn at Fellesforbundet gikk inn i mandagens forhandlinger med mål om et ok oppgjør. Fordi det er fagorganiserte i andre bransjer, hvor eierne har gjort gode penger på koronasituasjonen, som vil være avhengig av at frontfagene tråkker opp stien for dem. Det er klart, hvis du lever av å montere pleksiglass, har du uten tvil hatt et bra år. Det er likevel ikke gitt at lønnsoppgjøret skal speile slike ekstraordinære situasjoner. For de bedrifter og bransjer som sliter, blir det en umulig å øvelse å dele ut penger man strengt tatt ikke har.

Vi har klappet for både sykepleiere, sjåfører og butikkansatte de siste månedene, men det er tvilsomt hvor mye noen av dem kan forvente å få i lønnsøkning i år. Det er absolutt til å forstå at butikkansatte, hvor mange opplever at arbeidsgiveren har rekordomsetning, øyner håp om et godt lønnsoppgjør. Selv om de er fagorganisert med kolleger som har vært permittert store deler av våren. Det er heller ikke til å undres over om sykepleierne, som virkelig har fått en statusboost siden 12. mars, også drømmer om å klatre på lønnsstigen. Men sykehusene har tapt enorme summer på å rigge seg for en koronabølge, som fortsatt har latt vente på seg. Og staten skal være forsiktig med å gi bedre lønnsoppgjør til sine beskyttede ansatte, enn de som har levd med kniven på strupen i et halvt år.

Problemet med en økonomisk krise, er det alltid er noen som tjener seg søkkrike uansett. Det virker derfor å være en umulig oppgave å komme fram til en generell lønnsvekst, som alle bransjer kan leve med. Vi må huske at det fortsatt er 7.618 helt eller delvis permitterte, bare i Trøndelag. Å tvinge næringslivet til å øke lønnsutgiftene nå, før noen kan spå utgangen av koronakrisen, kan bety at mange av de permitterte kan se langt etter å ha en jobb å komme tilbake til. Selv om statlige støtteordninger, etter beste evne, har forsøkt å holde liv i mange bedrifter.

Det har vært mye snakk om dugnad de siste månedene. Mye av bidraget gjøres hver dag, gjennom å bidra til å hindre smitte. En annen viktig del av dugnaden, er å sørge for at flest mulig kommer seg tilbake på jobb. Og at de får en jobb de kan leve av i mange år framover. Et av de grepene som gjør det mulig, er måtehold i årets lønnsoppgjøret. Ikke for at rike eiere skal flytte eventuelle overskudd i egne lommer, men for å sikre trygge og gode jobber også i framtida. Et næringsliv uten kapital, gir et utrygt og ustabilt arbeidsliv. Det er ingen tjent med. Ikke sykepleiere eller glassmestere heller. I hvert fall ikke i år.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken