Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sett utenfra, er det ikke helt lett å bli klok på hva Trond Giskes prosjekt egentlig er. At han vil ha mer politisk makt, er åpenbart. Engasjementet han har fått til med lokallaget i Trondheim, gir ham også muligheter. Men alle som har fulgt med på TV-poker vet at gode kort på hånden ikke er ensbetydende med at man vinner.
I løpet av siste uka har han blitt vararepresentant for Trondheim Ap, noe som gir ham både forslags- og møterett for partiet. Sånn sett, har han med det kommet seg i en posisjon hvor han kan være med å styre politikken i Trondheim. Mye tyder imidlertid på at ambisjonene strekker seg langt utenfor hans hjemby.
Lokalt, betyr dette et dilemma for Ap sin ordførerkandidat, Emil Raaen. Han er ikke «Giske-mann», men er nå tvunget til å forholde seg til ham. Ja, det er mer enn som så – han kommer til å bli stående i skyggen for en stadig mer ruvende Giske. Helt klart er det at det uansett ikke blir Raaen man kommer til å snakke om i valgkampen. Han risikerer rett og slett å bli helt usynlig.
«Mysteriet Giske»
På mange måter kan det minne om da Egil «Drillo» Olsen gikk inn som hovedtrener sammen med Lars Tjernås i Vålerenga. Det var ingen som lenger tenkte på Lars som sjefen, og han forble resten av tiden i Drillos skygge.
Torsdag morgen kom det pressemelding om at Arbeiderpartiet ville godkjenne det, før det eventuelt opprettes Giske-lag i Bergen. Ifølge Vårt Land må de vente ett år før Bjørgvin Sosialdemokratiske Forum kan bli godkjent – hvis det i det hele tatt skjer.
Selv, avdramatiserer Giske det hele og sier at det uansett er urealistisk med flere avleggere à la den i Trondheim. Grunnen er at det i Trondheim er en spesiell organisering som gjør det mulig å starte opp lag som Nidaros. Denne ordningen gjelder få andre kommuner. Samtidig avviser han at det er planer om en slik opprettelse.
Det er med andre ord ikke en gang planen, og likevel vil Ap sentralt hindre at det skjer.
Redaktør Ingeborg (24) ut mot Giske-pris: – Absurd
Med dette i bakhodet, kan man undre på hvorfor det er så viktig for Ap i Oslo å gå ut med en slik pressemelding? Det mest åpenbare er at man har panikk for at Giske skal fortsette sin signingsferd. Andre byer har sett den lokale suksessen i Trondheim, og øyner muligheten for å få til noe lignende der. Det har liksom ikke vært så lett å få entusiasme om Ap-politikk den siste tiden, så å henge seg på et hurtiggående lokomotiv, kan virke som en smart løsning.
Appellen ser i alle fall ut til å fungere – og også utenfor partigrensene. Lederen i støttegruppa for Giske er Høyre-mann. Andre som i en tid har følt seg fremmedgjort av det Ap har stått for i regjering, får også plutselig klokketroen igjen. Da får det heller være at populariteten i AUF ikke er tilsvarende.
Helt sikkert er det at Giske blir umulig å unngå. Hadde det vært et sjakkspill, ville man konkludert med at brikkene hans var i en god posisjon. Det er imidlertid mye som tyder på at en seier uansett kan bli vanskelig. #MeToo-episodene vil aldri bli glemt, samme hvor mange år som går.
«Kjært barn har rare navn»
Fortsetter utviklingen som nå, vil Ap ved neste stortingsvalg være uten regjeringsmakt. Det paradoksale er at Giske likevel ikke vil få støtte fra Oslo. Er det noe dagens pressemelding gjorde åpenbart, så må det være at Ap i Oslo ikke kommer til å hjelpe Giske med å bli løftet frem.
De oppfatter hans popularitet snarere som et problem. Nidaros Sosialdemokratiske Forum virker nærmest som et opposisjonsparti i partiet, og da ender de bare opp med å sette partiet fullstendig sjakk matt.
Trond Giske har på en måte malt partiet inn i et hjørne. Problemet for ham selv går ut på at han aldri vil få støtten han trenger fra Oslo, så på sett og vis har han også satt seg selv i en umulig posisjon. Det har fra flere hold blitt hevdet at det er ingen kommunikasjon mellom ledelsen i Oslo og Trond Giske. Forholdet er nærmest på frysepunktet.
Det ble kalt inn til hastemøte av Ap sentralt, for å forhindre at Giske skulle få uttelling for de mange partilagsmedlemmene som ikke kom fra Trondheim under årsmøtet. Det sier en hel del.
Det foregår et sjakkspill, men alt tyder på at det ender med remis. Eventuelt patt, altså at det er umulig å gjøre et lovlig trekk uten å tape kongen og partiet. Noen seierherre ser det i alle fall ikke ut til å bli.
