Gå til sidens hovedinnhold

Sivil-militært samarbeid styrker forsvarsvilje og forsvarsevne

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge er i krig!

Dette var nyhetene 9. april 1940. Nå over 80 år etter, er et slikt budskap i mediene utenkelig.

Eller er det det? Er verden et trygt sted. Er vi vaksinert mot okkupasjon, terror og krig for all ettertid?

Tiden leger alle sår sies det, men tiden gjemmer også årsakene til sårene. Generasjonen som opplevde krigen i sanntid blir færre og færre.

Etter hvert som tiden går, kan vi glemme og fortrenge de dyrekjøpte erfaringene og lærdommen andre verdenskrig gav: Kunnskap som handler om hvordan vi kan bidra til avskrekking og best mulig takle det som ligger i spennet fred-krise-krig.

Erfaringene fra andre verdenskrig og andre kriger senere, har vist hvor avgjørende sivilsamfunnets samspill med det militære og dets evne til å takle løpende utfordringer er for utfallet av konfliktene.

I Norge står samarbeidet mellom sivilsamfunnet og militærmakten sentralt. Sivilsamfunnet handler om mer enn offentlige myndigheter og kapasiteter som Politiet og Sivilforsvaret; eller skolene, rettsapparatet, helsesektoren osv. Den mest uangripelige delen av sivilforsvaret og som f. eks en okkupasjonsmakt aldri vil kunne få god kontroll over, handler om de frivillige organisasjonene som virker på alle samfunnsområder i hele Norge. Organisasjoner vi kanskje ikke tenker på som en del av forsvar og beredskapsevnen vår, men som likevel vil være svært avgjørende.

«Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det handler både om Forsvarets støtte til det sivile og sivil støtte til Forsvaret, men også om å skape et mer robust sivilsamfunn. Heimevernet er en viktig del av totalforsvaret og er bindeleddet mellom Forsvaret og sivile aktører på lokalt og regionalt nivå.» (Sitat Sjef HV Elisabeth Gifstad Michelsen, Pro Patria 1/21).

Fiskerne langs kysten. Bøndene i innlandet. De ansatte i metallindustrien, kraftforsyningen – ja nær sagt over alt i arbeidslivet og næringslivet. Vi er medlemmer i idrettsforeninger, sanitetsforeninger, kulturorganisasjoner, interesseorganisasjoner på kryss og tvers .

Det som kjennetegner organisasjonene er ordet «tillit». Vi velger våre tillitsvalgte. Vi stoler på hverandre. I konflikter når det meste virker til å være i bevegelse og de fleste føler seg utrygge, er tilliten oss imellom et fast holdepunkt. I tillegg har vi et historisk langt og godt samarbeid på tvers av disse.

Norge som en småstat er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer når det kreves.

«Heimevernet skal bidra til å forsvare landet og beskytte befolkningen når det kreves. Vår forsvarsevne er avhengig av befolkningens vilje til å kjempe for fred og frihet. Heimevernet har en sentral rolle i koblingen mellom Forsvaret og folket og vår egenart er et viktig fundament for å bygge forsvarsvilje.» (Sitat: Sjef HV Elisabeth Gifstad Michelsen, Pro Patria 1/21)

Verneplikten og Heimevernet bidrar til denne mobiliseringen og Norges NATO-medlemskap er en garanti for at vi ikke står alene.

Et angrep på Norge vil kunne ta mange former og en fiende har alltid et visst spillerom. Terror, angrep på våre datasystemer, forsøk på å hindre fri ferdsel i lufta eller på havet og annektering av deler av territoriet vårt, er eksempler på forskjellige former for angrep. Men, dersom noen virkelig vil ramme Norge uten å erklære krig er det å skape splid og mistillit noe av det som virkelig ville rokke ved den norske modellen.

Vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes av krefter med onde hensikter.

Falske nyheter, økning i kriminalitet og voldsbruk, politikerforakt og alt som leder til usikkerhet i befolkningen vil degradere den tilliten som kjennetegner vårt samfunn.

«Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.» (Sitat: Sjef HV Elisabeth Gifstad Michelsen, OMS tale 12/10-20)

Organisasjonene i rådsstrukturen til Heimevernet utgjør hovedtyngden av det frivillige og organiserte Norge. Om situasjonen tilsier det, vil disse organisasjonene bidra til at enhver fiende som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men grovt regnet hele det norske folk. Vi vil kjempe på alle nivå for vår frihet og vårt demokrati, kongen og flagget som forener oss. Ikke bare militært, men gjennom å destabilisere okkupasjonsmakter, motivere og informere egne styrker og gjennom å forhindre fremgang for krefter vi ikke vil skal virke innenfor vårt lands grenser.

Det sivilmilitære samarbeidet er en omfattende og avgjørende del av totalforsvaret. Det er viktig at vi tenker, planlegger, øver og er i stand til å virke i sammen militært og sivilt. Dette gjelder lokalt, nasjonalt og i sikkerhetsalliansen vår sikkerhet i stor grad hviler på, NATO.

Vi sier hver 9. april «aldri mer». At vi aldri skal glemme!

Det vi heller aldri må glemme, er at det ikke er forsvaret alene som skal forsvare Norge: Det er det norske folk, som skal forsvare landet vårt!

Kommentarer til denne saken