Norge er et av verdens mest likestilte land, men ikke for alle. Kvinnedagen 8. mars er en god mulighet til å reflektere over både seire og fortsatt eksisterende barrierer for kvinners deltakelse, frihet og muligheter. Og en av disse barrierene er ufrivillig deltid.

For det er ikke tilfeldig hvem som jobber deltid. Selv om det har skjedd en viktig og positiv utvikling, er det fremdeles mye mer typisk for en kvinne å jobbe deltid, enn det er for en mann. (I 2018 jobbet 36,8 prosent av alle sysselsatte kvinner i aldersgruppen 15–74 år deltid, mens tilsvarende andel for menn var 14,5 prosent). Kampen for heltid er en likestillingskamp!

Kampen for heltid handler om grunnleggende mål: Arbeid til alle og at alle skal ha ei lønn å leve av.

Heltid – grunnlag for velferd

For mange av blant andre Handel og Kontor sine medlemmer i varehandelen er den største utfordringen å få nok timer til å skape et liv ut av det man tjener.

Og igjen er det kvinner som er hardest rammet. Deltid er ikke et problem som kan reduseres til at kvinner «velger» å jobbe deltid fordi de helst ønsker det. Deltid er et arbeidslivsproblem og et likestillingsproblem.

Jeg tenker ofte på et av våre medlemmer som jobbet i matvarehandelen i deltidsstilling, med ansvaret for to barn alene. Hun var nødt til å jobbe på kveldstid for å få endene til å møtes. En dag ble hun meldt til Barnevernet av rektor, fordi hun ikke var nok med ungene på kveldene. Hva skal man tenke om sånt? Kanskje var det til og med noen som handlet sent som meldte henne? Er det riktig å presse noen inn i både en fattigdomsfelle og tidsklemme på en gang?

Våre medlemmer melder om ønske om høyere stillingsandel, men andelen deltidsansatte i Norge holder seg nesten uforandret (SSB). Det tyder på at det er sterke krefter som anser en stor mengde deltidsansatte som en økonomisk god ordning.

En kultur for heltid i alle bransjer vil ikke komme til syne før det blir mest lønnsomt å for arbeidsgivere å legge til rette for heltid, i stedet å ha deltidsansatte som jakter på flere timer.

Derfor har vi bedt forbund og fagbevegelsen om å fremme sterkere lovtekst og mulige arbeidstidsreformer som gjør det lettest å velge heltid foran deltid. Dette ser nå ut til å virke, og regjeringen har nå lagt fram et forslag om lovendring som skal sikre retten til heltid. Dette er vi veldig glade for!

2022 vil bli et spennende og utfordrende år. Selv om vi har blitt gode på flere digitale plattformer, så gleder vi oss til samfunnet åpner opp igjen slik at vi kan ut å møte medlemmene fysisk.

Vi i Handel & Kontor vil fortsatt jobbe med de store sakene:

  • Pensjon
  • Rett til hele stillinger
  • Bevar søndagen som en felles fridag
  • Rett til kompetanseheving.
  • Vi vet at kvinner som jobber deltid har mindre muligheter for kompetanseutvikling i jobben og går glipp av kompetanseutvikling som andre arbeidstakere tar del i. Det er negativt for den enkelte, og også for jobben de skal gjøre og på kvaliteten på de tjenestene de er med å levere.
  • Økt kompetanse ser vi vil bli et stort behov på arbeidsplasser, på grunn av den teknologiske utviklingen. Vi ser endringer på manuelt arbeid som går over til automatisering og mer netthandel. Tilgang til økt kompetanse vil være viktig slik at arbeidstakerne kan settes i stand til å ta de nye jobbene som kommer framover.

Da pandemien rammet Norge fikk vi se nytten av en sterk fagbevegelse. Pandemien har ført til et økt antall medlemmer, og dette er nok fordi mange har opplevd usikkerhet i arbeidslivet i denne perioden, og sett viktigheten av å være organisert, av å stå sammen.

I fagbevegelsen har vi en stolt historie om rettighetskamp, solidaritet og samhold. Gjennom mange år har vi erfart at varige samfunnsendringer kommer nedenfra og skapes av folk selv.

Selv om det er mørke skyer på horisonten, så gir det stort håp at stadig flere tar til motmæle mot ulikhet, urett og for en reell likestilling og rettferdighet. Det gir håp å se alle dere som er samlet her i dag! Vi gir oss ikke i kampen for heltid og kampen mot deltid!

God 8. mars til alle!