Gå til sidens hovedinnhold

Sju gode grunner til å være opptatt av helsepolitikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

1. Stor mangel på sykepleiere

Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Det viser både NAVs tall, SSB sine tall og KS arbeidsgivermonitor.

En av fem slutter i yrket de første ti årene etter endt utdanning for å begynne i andre yrker. Forskning og undersøkelser viser at årsakene til at sykepleiere velger å slutte er sammensatte. Årsaker som nevnes er misnøye og mistrivsel i jobben, for stor arbeidsbelastning, for få sykepleiere på jobb, for mye ubekvem arbeidstid, for lav lønn og får ikke heltidsstillinger.

2. Kompetanse og kvalitet

NSF Trøndelags egen kartlegging av planlagt og faktisk bemanning viser at nær 20 prosent av alle planlagte vakter med sykepleierkompetanse gås med annen eller ingen formell helsefaglig kompetanse. Flere kommuner har mellom 100 og 300 prosent flere assistenter (personell uten helsefaglig kompetanse) enn planlagt. Alle arbeidsplasser med sykepleiere har med jevne mellomrom sykepleierstudenter i praksis.

Det har påvirkning på studentenes sluttkompetanse som sykepleier dersom sykepleierdekningen er lav. Universiteter gis ikke økonomiske midler nok til sykepleierutdanningen. Det koster mer å utdanne sykepleiere enn universitetene får i inntekt, noe som presser antall studenter opp og antall lærere ned. Dette gir utfordringer i kvaliteten på studiet.

3. Arbeidstidsordninger

Vi vet at dagens arbeidstidsordninger er belastende og vi får tilbakemeldinger fra medlemmer om at dette er en medvirkende årsak til at de finner seg andre jobber. Forskning viser at kort hviletid mellom vakter (fra aftenvakt og over til dagvakt) er helseskadelig. Allikevel er hele helsesektoren bygd opp rundt slike arbeidstidsordninger.

Arbeidstid og arbeidsbelastning er en grunn til høyt sykefravær. Vi hører om ledere som er kjempefornøyd med et sykefravær på 10 prosent, noe som er voldsomt høyt i alle andre sektorer. Bedre arbeidstidsordninger gir lavere sykefravær og mer riktig kompetanse på jobb.

4. Yrkesskader

Det er like mange kvinner som menn som melder yrkesskader til NAV. Sju av ti som får godkjent yrkesskade er menn. Ved yrkessykdom er kjønnsforskjellen enda større. Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn.

En vesentlig andel av yrkesskader i helsesektoren, er forårsaket av mindre arbeidsuhell som for eksempel forflytning av pasienter. Det er i praksis vanskelig å få godkjent yrkesskade ved slike akutte skader til tross for at det i NAVs rundskriv står at det skal lite til for å få godkjent slike skader. I 2013 kom det forslag til ny arbeidsskadeordning. Det ble foreslått rett til erstatning ved «plutselige skader på muskler, sener, nerver og ledd som skyldes løft av personer i arbeid», såkalte «akutte løfteskader». Dette forslaget ligger fortsatt i «en skuff».

Saker om vold og trusler utgjør 20 prosent av våre skadesaker. Også i voldssakene blir sykepleiere møtt med at man må tåle noe vold og at dette til en viss grad må forventes.

5. Arbeidstøy og sko

Det er stor forskjell på tilgang til arbeidstøy om man er ansatt i helsesektor eller teknisk avdeling. Ansatte i teknisk kan hente ut ett gitt antall par sko og ytterklær pr. år.

Sykepleiere i hjemmesykepleien i enkelte kommuner, får i beste fall dekket en jakke på deling. Vi har eksempler på at ansatte som har drevet testing i vinter, har fått «til overs»-sko fra teknisk i størrelse 46…. De som jobber i avdeling går på kilometervis hver dag på hardt underlag, og de får ikke dekt skotøy.

6. Vilkår for sykepleierledere

Sykepleierledere kan være nærleder for 60 – 150 ansatte. Dette er ansatte som jobber 24/7, 365 dager i året, som gir utfordringer i forhold til personaloppfølging og muligheten til å møte og se sine ansatte. Turnoveren blant ledere er høy fordi mange opplever at de ikke har mulighet til å være en god leder. Hyppige lederbytter gir ustabilt arbeidsmiljø, noe som igjen vil kunne medføre at sykepleiere søker seg vekk. I normal norsk sammenheng er 150 ansatte en ganske stor bedrift med flere ledernivå.

Forskning viser at virksomheter med mange ansatte per leder gir økt risiko for uhelse blant de ansatte, og svekker måloppnåelsen. Store grupper ansatte per leder i helsevesenet og i omsorgstjenester kan gi alvorlige negative konsekvenser. Det gjelder både lederne selv og medarbeidere og organisasjonen generelt. Studier viser også redusert trivsel, økt stress og belastning blant både ledere og ansatte.

7. Lønn og frivillig nemd

«Dommen» har nå kommet fra den frivillige lønnsnemda etter streiken for sykepleiere og andre Unio-grupper i helseforetakene. Sykepleiere får ikke en krone ekstra, men nemda uttrykker bekymring på flere hold. Særskilt nemd har forståelse for at sykepleiere har en krevende arbeidssituasjon, og at det under pandemien har vært ytt en betydelig innsats som må anerkjennes. De viser også til at det er et overordnet hensyn om å motvirke frafall av sykepleiere og spesialsykepleiere. Nemda vil fremheve viktigheten av at sykehusene er bemannet med kvalifisert og stabil arbeidskraft.

De sier også at et mellomoppgjør som nå, i begrenset grad er egnet til å avhjelpe utfordringene. Nemda viser til at frontfagsmodellen må suppleres for å løse grunnleggende samfunnsbehov. Det er derfor et behov for at partene i arbeidslivet og ansvarlige myndigheter sammen vurderer tiltak som i fremtiden kan sikre rekruttering og stabilitet for sykepleiere og spesialsykepleiere.

Norsk Sykepleierforbund ønsker å sikre høy kompetanse, faglige forsvarlige tjenester og ivaretakelsen av sykepleiere som trengs innenfor et fantastisk spennende fagområde!

Mandag 30. august arrangerer Norsk Sykepleierforbund i Trøndelag en helsepolitisk debatt. Politikere som ønsker stortingsplass, vil utfordres på disse og flere tema. Norsk Sykepleierforbund er opptatt av at kvaliteten i helsevesenet skal heves, og mener befolkningen i Trøndelag kan forvente klare og konkrete svar på hva de ulike partiene vil gjøre for å oppnå dette.

Kommentarer til denne saken