Gå til sidens hovedinnhold

Skaff deg høreapparat og unngå demens!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Skaff deg høreapparat i tide og unngå demens», er budskapet fra nyere forskning, nå sist presentert her i avisa ved doktor Skjellegrind i Steinkjer.

Aktivitet og engasjement bidrar i alle faser av livet til bedre helse. Eldre som deltar i sosialt liv er friskere og greier seg bedre i hverdagen enn passive og isolerte eldre.

Hørsel er en rammebetingelse for et aktivt og sosialt liv. Hørselstap fremmer ensomhet, passivitet og isolasjon, reduserer livskvalitet og øker risikoen for tidlig demens.

Vi har god hørselshjelp i Norge. Apparater og hjelpemidler er gratis. Stadig bedre teknologiske løsninger bidrar til økt livskvalitet. Nå er over en million nordmenn hørselshemmet. Dyktige fagfolk hjelper oss, men de har mye og mange de skal rekke over.

Hørselshemmedes landsforbund (HLF) arbeider for å informere de som bestemmer og bedre kapasiteten i hjelpesystemet, både på nasjonalt og lokalt nivå.

Ventetida for å få høreapparat må ned. Pr i dag er det på landsbasis en gjennomsnittlig ventetid på et halvt år. Det betyr at ventetida mange steder er mye lengre. Når du er 90 år og får time om ni måneder, blir livet stusslig og framtida uklar. HLF Steinkjer sendte spørsmål om ventetid til politikerne og fikk svar fra statsråd Høie, som viser til at det er fritt sykehusvalg i Norge. Men det hjelper lite med kort ventetid i Karasjok for en som synes at selv en namsostur er slitsom.

De kommunale hørselskontaktene må ha tilstrekkelig kapasitet til å bistå brukerne. I dag betjenes hele sammenslåtte Steinkjer kommune av de samme ressursene som tidligere betjente gamle Steinkjer. Hørselskontaktene har en rekke oppgaver, i tillegg til at de bistår personer med å anskaffe og tilpasse hørsels-hjelpemidler. Samtidig som det stadig kommer nye og avanserte hjelpemidler, øker antall brukere.

Ansatte i eldreomsorg må ha kompetanse og tid til å hjelpe personer som ikke takler apparater og annen velferdsteknologi. Blant de eldste og mest skrøpelige finnes mange som havner i isolasjon fordi de ikke får hjelp til å høre. Ikke alle greier å skifte batterier i egne høreapparat, eller forstår at de skal gjøre det. Hørsel må være tema i helseutdanning, og ansatte må ha tid til å sjekke at pasienter og beboere har utstyr som virker.

Alle mennesker må ha mulighet til å delta i kultur- og samfunnsliv på felles møteplasser. Offentlige lokaler må ha god akustikk, til glede for alle besøkende, og tilrettelegging for hørselshemmede. Det skjer altfor ofte at teleslynger ikke benyttes, fordi de er i ustand eller fordi de ansvarlige ikke vil eller kan betjene dem. Teleslynger må finnes, de må være i stand, og de må brukes.

Nå pågår arbeidet med eldrereformen Leve hele livet i alle kommunene. I stortingsmeldinga leser vi om kosthold og tannhelse, ikke om hørsel. Det er viktig at kommunene i arbeidet med å konkretisere reformen er bevisst hvor viktig hørsel og god hørselshjelp er for et fullverdig og selvstendig liv. Hørsel må være et selvfølgelig tema ved behovskartlegging blant eldre. Redusert hørsel må følges opp.

Å anskaffe et høreapparat tar tid, og prosessen starter hos fastlegen. Vi ønsker oss at fastlegene er med på å oppmuntre de som er motvillige til å innrømme at de hører dårlig. Mange vegrer seg i det lengste og lurer seg selv ved å hevde at «Æ høre det æ vill hør». Det er mange gode grunner til å sikre god hørselshjelp for den enkelte. Menneskers livskvalitet er den viktigste grunnen. Når vi ser hva forskningen i dag forteller, ser vi at det også er direkte lønnsomt. Kan god hørselshjelp i tide bidra til å redusere isolasjon og demens, kan vi også slutte at god hørselshjelp reduserer behovet for annen bistand. Med andre ord: God hørselshjelp reduserer behovet for eldreomsorg.

Kommentarer til denne saken