Endometriose. Du har kanskje hørt ordet før? Det er ikke så rart, for det har aldri blitt skrevet så mye i media om sykdommen som i år. «Endometriose» og «Endometrioseforeningen» gir faktisk dobbelt så mange treff i mediearkivet Retriever i 2022, sammenlignet med 2021.

For ordenens skyld kan vi enkelt forklare endometriose som en kronisk sykdom hvor vev som ligner livmorslimhinnen vokser steder det ikke skal være i kroppen. I dag rammes 1 av 10 kvinner av sykdommen, og den kan også ramme transpersoner og ikke-binære. Symptomene varierer og favner om alt fra grusomme smerter, infertilitet og fordøyelsesproblemer, til utmattelse, depresjon og smerter ved samleie.

Endometrioseforeningen feirer 25-årsjubileum i 2022 og har siden 1997 kjempet for at alle med endometriose og adenomyose skal få bedre helsehjelp. Foreningen er driftet av frivillige som selv har sykdommene eller er pårørende. Og selv om utallige ildsjeler i årevis har jobbet knallhardt for å sikre pasienter likeverdige helsetjenester, tar ting altfor lang tid. Det har endelig begynt å skje mer på endometriose-feltet, men samtidig som det nå kommer lovnader om større prioriteringer og satsinger fra vår helseminister, Ingvild Kjerkol, går vi også baklengs inn i fremtiden.

For aldri før har det tatt så lang tid for så mange pasienter å få etterlengtede operasjoner. Har du endometriose er det nemlig kun gjennom kikkhullsoperasjon man kan stille helt sikker diagnose. Denne diagnostiske operasjonen vil for mange være en behandling, da man også går inn og fjerner det endometriosevevet som oppdages og som for mange skaper enorme smerter.

Helsedirektoratet har en prioriteringsveileder som stadfester at maksimal ventetid på behandling skal ligge på seks måneder. Før pandemien traff landet vårt klarte Ullevål universitetssykehus, et av sykehusene i landet som utfører flest endometrioseoperasjoner, så vidt å oppfylle disse kravene. Etter lange nedstengninger og utsatte operasjoner, er ventetiden for disse viktige operasjonene nå dobbelt så lang. Det er altså ikke uvanlig at pasienter med grusomme smerter må vente på hjelp i et helt år. Ifølge overlege ved Ullevål universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak, blir ventelistene bare lenger og lenger.

Endometriose er en progressiv sykdom. Den utvikler seg over tid, og kan bli mer avansert og kompleks dersom man ikke får helsehjelp tidsnok. Det skaper større risiko for mer alvorlig sykdom, det kan medføre at operasjoner blir mer krevende og det kan føre til at flere pasienter sykmeldes i lang tid både før og etter operasjonen.

Dansk forskning viser at hele fire av fem personer diagnostisert med endometriose ikke får behandling tidsnok til å unngå fysiske og sosiale utfordringer. Ifølge våre beregninger, basert på svenske undersøkelser, koster også endometriose og adenomyose det norske samfunnet over 13 milliarder i utgifter årlig. Disse utgiftene er forbundet med sykemeldinger, lang diagnosetid og feilslåtte utredninger, samt velferds- og sosialtjenester pasientene har behov for på sikt dersom de ikke kan jobbe grunnet alvorlig grad av sykdom.

Det er nydelig at Kjerkol ser ut til å ha forstått alvoret, og at hun er i ferd med å igangsette tiltak. Men det betyr ikke at vi skal la de få tiltakene vi har på plass bli nedprioritert. Derfor har et av våre innspill til statsbudsjettet for 2023 vært at det må øremerkes midler til å sikre at Helsedirektoratets krav om maksimal ventetid for rett til nødvendig helsehjelp oppfylles.

I forslaget til statsbudsjettet for 2023 kommer det tydelig fram at et av regjeringens hovedmål er å styrke «vår felles helsetjeneste». Det står svart på hvitt at regjeringen ønsker å motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller, at de vil skape et helsefremmende samfunn og forebygge sykdom. De vil skape en helsetjeneste som gir god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet. Det er en vakker drøm å ha, men den er helt urealistisk å nå med mindre det kommer en reell øremerket økonomisk satsing på endometriose- og adenomyosefeltet. Ingen skal måtte lide i et helt år før de får helsehjelp.