Skal vi tilpasse åpningstiden til bemanningen, eller skal bemanningen tilpasses åpningstiden?

Covid-19 har gitt oss en smakebit på hvordan hverdagen KAN være. En hverdag der barna har nok voksne rundt seg gjennom hele åpningstiden, skriver pedagogisk leder Grete Johansen.

Covid-19 har gitt oss en smakebit på hvordan hverdagen KAN være. En hverdag der barna har nok voksne rundt seg gjennom hele åpningstiden, skriver pedagogisk leder Grete Johansen. Foto:

Av

Vi må igjen innstille oss på å være færre voksne på begynnelsen og slutten av dagen.

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg vil ta dere med tilbake til en ettermiddag på min avdeling nå nylig. Klokka er passert 14.15. Tidligvakta er dratt hjem, noe som betyr at vi er 2 voksne på jobb med 15 barn i alderen 2-5 år. Vi er ute. Fruktmåltidet og alt praktisk som må gjøres er unnagjort, slik at vi kan være begge voksne tilstede for barna.

Akkurat når vi har satt oss nær barna på hver vår plass, oppdager vi den første bæsjebleien. Tidligere på dagen har ingen av de 6 bleiebarna bæsjet, så vi har forberedt oss på at det ville komme. Min kollega tar med seg barnet inn for å skifte, og jeg må forlate de barna jeg sitter sammen med for å klare å holde oversikt over alle barna. Like etterpå oppdager jeg to nye bæsjebleier. Jeg sender de to barna inn til min kollega, og overtar barnet som nylig er skiftet på. Vi setter oss i døråpningen for å kle på slik at jeg har oversikt over resten av barna.

I det samme kommer en mor for å hente sitt barn. Jeg må gi litt tilbakemeldinger på hvordan dagen har vært. Mens jeg tar på den siste votten, prater med mor og samtidig prøver å holde oversikt, hører jeg et barn som begynner å gråte. Jeg rakk akkurat å bli ferdig med å kle på, går bort til det gråtende barnet og trøster. Da jeg setter meg ned ved dette barnet, kræsjer et annet barn med dissa, og begynner å gråte. Jeg tar med meg det første gråtende barnet, og tar begge de gråtende barna i armkroken min og trøster.

Moren jeg pratet med har jeg ikke tid til nå, så jeg ser at hun går inn for å hente klærne til barnet sitt. Resten av barnegruppa har jeg ikke hatt tid til å følge med på, så når begge barna er trøstet og klar for lek igjen må jeg skaffe med en oversikt og telle over barna. I løpet av 45 minutter har 5 av 6 bleiebarn bæsjet, noe som betyr at én voksen har vært ute alene store deler av ettermiddagen. Trøsten er at når mellomvakta drar hjem kl. 15.30, så er det lite sannsynlig at det kommer flere bæsjebleier, og da er man igjen alene på avdelinga!

Dette er en ikke uvanlig ettermiddag i barnehagen.

Covid-19 har gitt oss en smakebit på hvordan hverdagen KAN være. En hverdag der barna har nok voksne rundt seg gjennom hele åpningstiden. En hverdag der lek og relasjoner spiller hovedrollen. En hverdag der de voksne kjenner at de strekker til, der man kan gå hjem fra jobb og virkelig kjenne at man har sett alle barna, man har vært tilstede for dem og man har i stor grad klart å oppfylle mandatet som barnehagen er gitt.

Sakte, men sikkert er vi nå i ferd med å komme tilbake til vår «vante» hverdag. Med fulle åpningstider er vi tilbake til en hverdag der vaktene strekkes utover et lengre tidsrom. Vi må igjen innstille oss på å være færre voksne på begynnelsen og slutten av dagen. Vi må velge om det er tidligvakta eller seinvakta som skal få det største «trykket» ved å være lengst alene, fordi mellomvakta ikke skal jobbe mer enn 7,5 timer.

Vi som jobber i barnehage er gode på å tilpasse oss! Det har vi gjort gjennom mange år. Vi har fått endringer tredd nedover oss, kastet oss rundt og funnet løsninger – alltid med mål om å finne løsninger som er til barnets beste! Men hva er egentlig barnets beste?

Kvalitet i barnehagen har de senere årene hatt mye fokus. På regjeringens nettsider ligger en artikkel om kvalitet i barnehagen. Der står det blant annet at barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og være tilgjengelig for alle barn. I barnehagen skal barn oppleve mestring, inkludering og deltagelse, og de skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter slik at de har et godt grunnlag for å trives på skolen og lykkes i utdanningsløpet. Videre står det at personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs, og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring.

Kompetente ansatte i barnehagen, og en barnehage som har en utviklingsorientert praksis, er et svært viktig bidrag til å øke kvaliteten i barnehagen. Men det hjelper fint lite om man ikke har nok hender til å gi barna den omsorg og støtte de har krav på – gjennom HELE DAGEN! For få voksne gjennom dagen tvinger oss til å sette barns behov opp mot hverandre. Det tvinger oss til å gjøre valg der vi må prioritere hvem som trenger oss mest! Er det barns beste? Er det gode arbeidsvilkår for oss som jobber i barnehagen?

Erfaringene fra covid-19-tiden har vist oss at vi gjennom bedre bemanning gjennom HELE dagen, hvor man har kvalifiserte og engasjerte voksne kan gi barna en bedre kvalitet på barnehagedagen! Med nok voksne på plass gjennom dagen har vi sett at barna få mer ro i lek, de leker i mindre grupper som har lettere for å etablere leken over tid, de får tettere relasjoner og de får voksne som kan være nær og gi støtte der det trengs i lek og samspill. Det er støtte som er uvurderlig når det kommer til barns livsmestring og psykiske helse!

Bemanningsnormen som er vedtatt er vel og bra, men hva når den ikke fungerer i praksis? Politikere har «gjort jobben sin», men når det ikke bevilges penger til at den faktisk kan etterleves i praksis, så hjelper det fint lite at det står at den oppfylles på papiret!

Beregninger gjort på Stortinget viser at en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden vil koste opp mot 14 milliarder ekstra per år. Når vi gjennom covid-19-tida har hatt lavere sykefravær blant både ansatte og barn, så vil helt sikkert fokuset på hygiene være en av grunnene. Men det er også stor grunn til å tro at en hverdag med bedre arbeidsvilkår for både barn og ansatte påvirker sykefraværet i positiv retning. Om man tenker langsiktig, tror jeg at samfunnet faktisk vil kunne spare på andre poster ved å bruke de 14 milliardene på bemanning i barnehagene, fordi vi vil hente inn så utrolig mye på barns livsmestring og psykiske helse, og på arbeidstakernes vilkår for å gjøre jobben sin.

Debatten som rører seg omkring åpningstid i barnehagen i disse dager er absolutt på sin plass! Det er på tide at det synliggjøres hvilke konsekvenser åpningstida har, kontra bemanning for barna og de ansattes hverdag. Det må synliggjøres hvilke konsekvenser det har for kvaliteten i barnehagen. Det trenger å komme på dagsorden! Men når vi som jobber i barnehagen sier ifra – HØYT OG TYDELIG – er det som å prate for døve ører! Hva skal til for at politikere tar dette på alvor? Hva skal til for at noen tør ta debatten i det offentlige rom av de som sitter med makta?

Åpningstid og bemanning – det er trist hvis det er slik at disse to må stå opp mot hverandre! Tenk om de heller kunne gått hånd i hånd, og sammen bidratt til at vi kunne gi barna våre det aller viktigste de trenger for å få et godt grunnlag til å mestre livet; nok voksne som støtter, som ser, som gir omsorg og trygghet, som bygger relasjoner, som trøster og veileder – gjennom hele dagen, HVER DAG!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken