(Nidaros)

I 1978 ble det innført forbud mot salg og bruk av skateboard i Norge, som eneste land i verden. Absurditeten varte i 11 år, før Gro Harlem Brundtland tok til fornuften og fikk fjernet loven.

En annen nyvinning, som man anså ville sette liv og helse på spill, var Segway. I 2005 ble også den forbudt. Grunnen var at topphastigheten var på – heseblesende – 20 km/t, som betød at kjøretøyet var å anse som moped. Og dermed livsfarlig. I 2014 satte Frp imidlertid sin ære inn på å få det tillatt igjen.

Den verste panikken over el-sparkesyklene har lagt seg, men nå har regelverket for å kontrollere dem kommet. Som alltid når man har med fenomener som skaper moralsk forargelse å gjøre, blir det en smule overilt.

Lørdag gjorde jeg en handling som i dag ville kunne kostet meg lappen. På vei hjem fra en bursdagsfest kastet jeg meg på en el-sparkesykkel – selv om de tre glassene med vin jeg hadde drukket tilsa at jeg hadde passert 0,2 promillegrensa og teknisk sett var beruset.

Hjemturen min var heldigvis så tidlig at kjøretøyet ennå var mulig å bruke, og reisen foregikk i de tilmålte 20 km/t som myndighetene har tillatt. Som ventet, ble ingen alvorlig skadet under ferden. Sjokkerende, med tanke på at jeg ikke en gang brukte hjelm.

Selv om man har hatt motoriserte sparkesykler siden 1917, ble de ikke en farsott før over hundre år senere. Populariteten ble imidlertid av et slikt omfang at det ble plagsomt. Folk skadet seg på dem, eller skadet andre, når de kjørte med dem i fylla på overbefolkede fortau. Og man slengte dem fra seg overalt. Det ble etter hvert åpenbart at man trengte noen innskjerpende regler. Mye tyder imidlertid på at man har tatt vel mye Møllers Tran.

For 30 år siden var det syklene som var farlige. Man befalte derfor at folk ikke lenger kunne sykle blant fotgjengerne – slik at liv ikke gikk tapt – men oppdaget kjapt at langt flere døde når det ble syklet på veien. Da fant man kompromisset med å la dem som var under 14 år sykle på fortauet. Sånn bortsett fra at det stort sett var denne gruppen som kjørte mest «villmann» – og sånn sett størst fare for fotgjengerne – var dette et kjempeforslag.

Litt på samme måten har man tenkt med el-sparkesyklene også. Barn under 12 år får ikke lov til å kjøre disse, og barn under 15 år må ha hjelm. Svaret på hva som skjer med dem som blir tatt, er politiet ikke fullstendig sikre på. Blir en ungdom fersket i å kjøre bil uten å iføre seg bilbelte, er det foreldrene som blir straffet. Om det samme er tilfelle ved ikke å ha hjelm for noen i alderen 12-15 år, er ikke helt sikkert, ifølge svaret Nidaros fikk.

Det er ikke alle som kjenner til dette, men sykling i alkoholpåvirket tilstand har i lang tid kunne koste deg førerkortet. Sånn sett, er ikke tilsvarende regel for el-sparkesykkel sjokkerende. Forskjellen er at regelen når det gjelder sykkelkjøring for det meste har vært i teorien. Hvis du sykler slik at du skader andre grovt, kan det i spesielle tilfeller gi dette ekstreme utslaget. Håndhevelsen av loven har imidlertid ellers vært så som så.

Mye tyder på at reglene for el-sparkesykler vil bli mye strengere overholdt. Irritasjonen har vært på et helt annet nivå – både blant folk flest og politiet – så iveren etter å få dette «på stell» er nok stor.

Forrige onsdag fikk en el-sparkesykkeleier 50.000 kroner i bot i Larvik, selv om han sto bakpå, mens en annen kjørte. Begge mistet førerkortet, men mannen som sto bakpå fikk i tillegg denne sinnssvakt høye boten.

Fordi el-sparkesykkelen gjorde over 50 kilometer i timen, ble den nemlig klassifisert som motorvogn. Så ble spørsmålet om «føreren» kunne vite at han kjørte så fort når det ikke var hans el-sparkesykkel. Og da eieren sto bakerst, var det altså hans ansvar.

At eieren muligens ikke var klar over at det var uregistrert motorvogn han førte med en promille på rundt 0,4, så ikke retten bort fra. Men det var ikke formildende. Uansett var det hans ansvar som eier å sette seg inn i hvordan doningen fungerer, og hans ansvar å vite at den ikke lenger var å anse som «sykkel» når den kunne kjøre i over 50 kilometer i timen, ifølge Østlands-Posten.

Altså, ikke bare mister begge lappen for å kjøre uforsvarlig – i og med at det var to på farkosten samtidig – men promillen var på 0,4, som er under det vi for få år siden hadde som promillegrense. Jeg skal ikke påstå at to stykker på en el-sparkesykkel i altfor stor fart er forsvarlig, men beslagleggelse av to førerkort og 50.000 kroner i bot høres ut som om man skyter spurv med kanon. Det står på ingen måte i forhold til lovbruddet.

Skulle de ha kjørt bil, og sjåføren hadde skyhøy promille, ville fortsatt ikke eieren av bilen blitt straffet, hvis denne var passasjer. Og hadde vedkommende brutt loven ved ikke å ha på seg sikkerhetsbeltet, ville det i verste fall gitt 1.500 i bot. Om så sjåførens alkoholpromille var 2,5.

Som man skjønner, blir lovbrudd i praksis straffet hardere når de involverer el-sparkesykkel, enn både sykkel og bil. Dette står på ingen måte i forhold til hvilken fare kjøretøyene utgjør for andre. Alle el-sparkesykler som leies ut har en fartssperre på 20 km/t, og beveger seg derfor saktere enn en vanlig sykkel – for ikke snakke om el-sykkel.

Fagleder for trafikk ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Torgeir Jondum, sa tirsdag til Nidaros at man kan forvente målrettede kontroller tvert, når det nye lovverket trer i kraft. Det gjorde det altså onsdag. Kontrollene kommer i hovedsak til å gå på promillekjøring, adferd i trafikken og om det er flere enn én person på kjøretøyet, opplyste Jondum.

De fleste skadene skjer når folk kjører i fylla, så det er logisk at vi må ha regler som begrenser kjøring i en slik tilstand. At det ikke skal være mulig å kjøre syklene etter et visst tidspunkt på kvelden, er greit nok, men hvorfor skal de som ikke drikker alkohol bli straffet. Kjæresten til en venn av meg forlater jobben på hotellet midt på natta, hver kveld, og er nå fratatt muligheten å komme seg trygt hjem med el-sparkesykkel, om hun er aldri så edru. Det er ingen bussmuligheter for henne på dette tidspunktet, så løsningen blir å gå – som for en vever kvinne på 1,60 m kan virke utrygt.

I helga ble Neon-festivalen arrangert på Lade. Den hadde noen logistiske utfordringer, men noe som ville skapt problemer – nemlig at det går svært få busser dit – ble løst av at folk brukte el-sparkesykler. Selvsagt var ikke alle klinkende edru mens de kjørte, men vi slapp i alle fall avisskriverier om fortvilte festivalgjester som hadde tilbragt timelang venting i busskø.

Nylig ble det sånn at du måtte ta bilde av el-sparkesykkelen, for å vise at du hadde satt den pent ifra deg, idet du forlater den. Dette har også sine grunner. Tenk bare på de mange millioner blinde her i landet, som snubler over dem.

Les også

«Hvor mange flere generasjoner skal dette tøvet pågå?»

Jeg harselerer selvsagt ikke over de blindes situasjon, men protestene mot uforsvarlig parkering har i all hovedsak kommet fra folk med synet i perfekt stand. Har også til gode å se en artikkel om en blind person som har trynet over en sparkesykkel.

Det er selvsagt mulig å rense landet fullstendig for alle problemene som har skylt inn over landet med el-sparkesykkelen, men da må man rett og slett forby «styggedommen». Og da er vi tilbake der vi var da skateboard ble ulovlig.

Det er ikke mulig å lage regelverk som dekker opp for all dumskap. Vi unngår det ikke fullstendig uansett. Jeg har friskt i minnet at min kompis Dag, fra studietiden, kom frem til at han var for full til å sykle hjem, og i stedet trillet den ved siden av seg, for å være trygg. Ettersom han gikk, bestemte han seg for å ta snarveien om et område hvor de reparerte veien, hvorpå han ramlet to meter ned i et hull og knakk foten.

Enda godt det ikke skjedde med el-sparkesykkel.

Les også

«Det som er for grusomt til å forstå – ja, jeg snakker om korps»