Gå til sidens hovedinnhold

Skjemt Senterpartisodd

Artikkelen er over 1 år gammel

I det siste har jeg sett et Senterparti som sier de vil ha lys i alle vinduer, men som jobber hardere enn Høyre for å slukke lyset hos de som har minst.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lenge har Senterpartiet gitt meg en avsmak i munnen. Jeg er ikke helt sikker på om den oppstod da Senterpartiet logret for KrF, Høyre, FrP og Venstre ved å stemme for å redusere kvinners rett til selvbestemt abort. Det kan også ha vært da Senterpartiet stemte mot Arbeiderpartiets forslag om å finne ut hvem som hadde blitt urettferdig rammet av den nye uføretrygdordninga. Uavhengig av når smaken oppstod ble den likevel surere enn soddrester fra kvelden før da Senterpartiet nylig stemte imot vårt forslag om å doble fagforeningsfradraget og styrke det unike trepartssamarbeidet.

For i det siste har jeg sett et Senterparti som sier de vil ha lys i alle vinduer, men som jobber hardere enn Høyre for å slukke lyset hos de som har minst. Eksempelvis, i valget 2019 var det et Senterparti i Trøndelag som tritt og ofte nektet for mat i alle skolebarns mager til fordel for noen hundre meter vei. Det er heller ikke et lokalt problem; det var nemlig Stortingets Senterparti som stemte imot å styrke det norske arbeidslivet ved å forby innleie og slavekontrakter i Oslofjordsområdet.

Igjen og igjen sier Senterpartiet at de ønsker å styrke Norge og norsk næring, men norske arbeidere, pensjonister og uføretrygdede er tydeligvis ikke så viktige. Det helt paradoksale i dette er jo det faktum at det ikke er toppene av bedriftene eller direktørene som får hjulene til å gå rundt.

Det er oss, folka på gulvet. Om det er gulvet på sykehuset, busstasjonen eller den lokale dagligvarehandelen; uansett hvilket gulv du ser imot, så er det oss, den vanlige arbeiderklassen som gjør det mulig å i det hele tatt snakke om å «styrke norsk næring».

Smaken av skjemt Senterpartisodd blir nemlig så mye sterkere når de da stemmer imot land-for-land rapportering; en ordning som ville gjort det mulig å finne ut hvem av de rikeste som sender penger til hvilke skatteparadiser. Vi vet det går mange millioner, eventuelt, milliarder kroner til disse skatteparadisene. Kroner vi på gulvet har skapt og som storkapitalister har sendt ut av landet med Senterpartiets velsignelse.

Kan det faktisk være slik at Senterpartiet ikke er så gira på sosial utjevning og et sterkt Norge likevel?

Jeg er en enkel Rørosing, og jeg har sett Høyreregjeringa skade kommunen min, et smålig kutt om gangen. Jeg har alltid ønsket å samarbeide med en sterk venstreside, for jeg vet hva alternativet er: Oppstykking av våre felles goder, salg av våre landområder, og klasseskiller hvor vanlige folk plutselig må stå bak de rikeste i samfunnet.

Om vi skal oppnå et Norge hvor vi eier vårt eget land, hvor vi har lys i hvert et vindu og mat i alle mager må Senterpartiet slutte å logre for Høyre og huske hvem som står for verdiskapningen i landet!

Kommentarer til denne saken