Gå til sidens hovedinnhold

Skogsdriften må ta mer hensyn til natur og klima

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klimaendringer og tap av biologisk mangfold ansees i dag som de to største problemene vi står overfor. Skogen gir oss verdifullt trevirke, viktig naturmangfold og et stort karbonlager. Mye av skogdriften påvirker karbonlagrene negativt og kan ikke brukes som klimatiltak. I tillegg tas det for lite hensyn til det biologiske mangfoldet.

Skogsdriften har blitt stadig mer mekanisert. Drøyt to tredjedeler av den produktive skogen er flatehogd. Den siste tredjedelen er mer naturlig og er leveområde for 85 prosent av skogens utrydningstruede arter. Totalt finner vi nesten halvparten av våre truede arter i skogen.

Skogen inneholder en tredjedel av karbonet i norsk natur. Opp mot 80 prosent av dette finner vi under bakken, mye av det i sopp (mycorrhiza) som samspiller med røttene. Karbonlagrene i skogen bygges opp over lang tid og er størst i gammel skog. Vern og skånsom drift i gammel skog er derfor viktige tiltak for å ta vare på både karbonlageret og naturmangfoldet.

Et åpent hogstfelt kan være en kilde til netto utslipp av CO2 i 10 -20 år etter hogsten, og fremdeles vil det ta lang tid før karbonlagrene både over og under bakken blir like store som før hogsten.

Dagens skogsdrift er lite bærekraftig

Skogsdriften skal gjennomføres i samsvar med skoglovens «Forskrift om bærekraftig skogbruk». Den gir pålegg om å følge «Norsk PEFC Skogstandard», som har mange miljøkrav. Skogbrukets egne miljøregistreringer (MiS) skal hensyntas, men er ofte mangelfulle. I praksis ser vi mange eksempler på at skogeierne og entreprenørene som gjennomfører hogsten ikke etterlever kravene til bærekraft, uten at myndighetene reagerer på det. Riksrevisjonen påpekte allerede i 2012 at dette er en alvorlig mangel ved skogforvaltningen, men det ser ikke ut som situasjonen er blitt bedre.

Regjeringens tvilsomme klimatiltak

Skogens rolle i klimasystemet og skogbrukets påvirkning er mer kompleks enn myndighetene og skogbruket så langt har tatt inn over seg. Regjerningens klimamelding har flere tiltak som skal øke karbonlagringen i skog. Vi vet for lite om hvordan tiltakene virker på de store karbonlagrene under bakken til å kunne si sikkert at tiltakene vil være positive for lagring av karbon. De nye arealene som er aktuelle å plante til er for en stor del gamle kulturmarker som kan ha like store karbonlagre under bakken.

Vi må derfor regne med at planting på nye arealer fører til utslipp av klimagasser. Hvordan gjødsling virker bl.a. på mycorrhiza vet vi ikke nok om, men forskere ved NMBU har vist at gjødsling kan påvirke trærnes immunforsvar, noe som igjen kan føre til at de vil tåle klimaendringene dårligere. Mange av tiltakene vil i tillegg endre økosystemene, og være svært uheldige for naturmangfoldet. Gjødsling og planting av skog på nye arealer påvirker konkurransen mellom artene, og fører til store endringer og tap av biologisk mangfold.

Vi trenger et klima- og natursmart skogbruk!

Norge har som nasjonalt mål at skogen skal ha god økologisk tilstand. For å oppnå dette må norsk skogbruk dreies fra et intensivt industriskogbruk til et klima- og natursmart skogbruk, som både på kort og lang sikt er økologisk bærekraftig. Vi trenger mer kunnskap og forskning for å finne ut hvordan dette best kan gjøres, men foreløpig må vi bruke den kunnskapen vi har!

Innlegget er skrevet på bakgrunn av uttalelser fra årsmøtet i Naturvernforbundet i Trøndelag og landsmøtet i Naturvernforbundet

Kommentarer til denne saken