Gå til sidens hovedinnhold

Skolen har et særskilt ansvar for å lære oss om 22. juli. Likevel nevnes det såvidt gjennom hele opplæringsløpet.

Runar Chang Nordgård (16) om fraværet av 22. juli i skolen.

22. JULI

«Over 600 ungdommer fra Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon var samlet på politisk sommerleir da marerittet startet».

«Han kom i en politiuniform, litt mer heavy enn den typiske politiuniformen enn som vi ser til daglig».

«Også ser jeg et menneske ligge foran meg bli skutt, og falle i bakken».

«Nå skyter dem på Utøya.».

Slik starter episode 3 i podcasten Hele historien - 22. juli.

Den dagen er nå ti år siden. Flere ungdommer har ikke noe mer kunnskap om saken enn at «noen døde på Utøya» og at «anders breivik eller noe drepte masse folk». Jeg skriver navnet med små bokstaver. Jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvorfor.

Høyreekstremismen sin trussel har heller ikke blitt mindre med årene. I PST sin trusselvurdering har de sidestilt faren for et høyreekstremt terrorforsøk med et islamistisk terrorforsøk. Terrortrusselen har blitt økt til «mulig», som betyr mellom 40 og 60 prosent sjanse for at terrorforsøk.

Lite tyder på at radikaliseringen forsvinner. I en YouTube-video sier Lysglimt fra Alliansen at «mye av det breivik sa i sitt manifest er korrekt». Den nazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» marsjerte åpenlyst i gatene. Et nettverk av nasjonalistiske, islamkritiske og konspirasjonsteoretiske grupper på Facebook gjør blogger som Resett og Document til vinnere.

Dette er en av konsekvensene av manglende kunnskap og forståelse rundt slike terrorangrep og massemord. De andre konsekvensene fikk vi se da brenton tarrant drepte 51 mennesker basert på såkalt raseideologi i Christchurch og når philip manshaus drepte stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i 2019. Senere innrømte manshaus at målet var å drepe så mange muslimer som mulig. Her og skriver jeg navnene med små bokstaver. Jeg tror ikke det trengs noen forklaring her heller.

Likevel er jeg under en oppfatning av at veldig få ungdommer faktisk har kunnskap om terrorangrepet: Om jeg spør «Hvor mye vet du egentlig om 22. juli 2011?» svarer flere «har sett filmen, vet at det skjedde» eller «vet bare at det skjedde». I praksis har enkelte ungdommer mer kunnskap om den franske revolusjonen, amerikanske revolusjonen og trekanthandelen enn det dødeligste terrorangrepet i moderne norsk historie. Dette til tross for at det er et kompetansemål i samfunnsfag at en skal kunne «gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast».

Denne trenden mener jeg må snus. At norske elever skal kan kunne mer om stormingen av Bastillen enn det dødeligste terrorangrepet i moderne norsk historie, henger ikke på greip. Vi bruker massevis av penger på å reise til Polen og for å besøke Auschwitz for å få en dypere forståelse av høyreekstremisme, men vi har også vårt eget Utøya.

Jeg har et ønske om at vi en dag reiser til Utøya og Tyrifjorden i hvite busser med alt for dårlig lufteanlegg, slik at vi kan forstå at dette ikke er noe som skjedde i 1945. Dette er noe som har skjedd de siste ti årene. Og uten endring, vil det også skje i løpet av de neste ti.

Jeg vil at vi skal lære mer om Emil Okkenhaug (15) fra Levanger, som ble skutt og drept ved Pumpehuset. Om Aleksander Eriksen (16) fra min hjemkommune, Stjørdal. Han ble myrdet i Kafebygget. Om Gizem Dogan (17) fra Trondheim, funnet død i skogen øst for Skolestua. For å ikke nevne Lene Maria Bergum (19) som bodde i Namsos. Liket ble funnet i Storsalen i Kafebygget.

Læreplanen legger opp til dette. Det står kanskje ikke direkte, men det er i tråd med kompetansemålene å lære om terrorangrepet den 22. juli. 77 mennesker ble brutalt drept fordi de ønsket seg et mer mangfoldig samfunn.

Så la oss lære om det.