(Trønder-Avisa)

Den lange strukturdebatten vi hadde i fjor viste at man ikke har belegg for å endre på skolestrukturen. Man har heller ikke fått tall på besparelser av tidligere skolenedleggelser selv om det har blitt etterspurt av flere, flere ganger. Og for å unngå at det blir en årlig runddans med strukturdebatt i åpent lende, bør man heller se på i hvor stor grad dagens finansieringsmodell i skolen vår legger opp til en sniksentralisering av ressursene.

Bolystprosjektene i bygdene har satt full fart på å utvikle bygda. Både Henning og Ogndal blant annet, har kommet godt i gang, men de trenger tid. Bygdene må få tid til å utvikle nye grep, igangsette og man må få se effekten av grepene som er gjort før man eventuelt kan ta en ny strukturdebatt. I tillegg til bolyst må man også se på boevne, blilyst og boglede.

  • Bolyst – innebærer et ønske om å realisere et mål. Undersøkelser på flytte- og bomotiv viser at gjennom en kombinasjon av tilfredsstillelse av begjær knyttet til et steds evne til å tilfredsstille behov for jobb og estetiske omgivelser/nærmiljø, skaper bolyst.
  • Boevne – stedets evne til å tilby jobb samt hvordan jobben svarer på forventninger om selvrealisering er en rasjonell resultatvurdering. Boevne setter det sosiale i fokus, og gjelder først og fremst de som bor og har bodd på stedet over tid.
  • Blilyst – lysten til å bli værende. Her handler det om gleden av, evnen til og lysten til å bo på et sted. Dette er en kombinasjon av den estetiske siden ved stedet og den sosiale samhandlingen mellom folk som bor på stedet.
  • Boglede – omtales som den totale lykke og den livskvalitet det gir å bo på et sted, gitt dets sosiale og materielle muligheter, men også mer enn dette.

Steinkjer Næringsselskap ønsker bosetting i bygder for å beholde satsingen på bygdene jamfør deres høringssvar til Steinkjer 2025; «Slike strukturtiltak vil naturlig nok også medføre konsekvenser for eksisterende næringsliv og muligheten for å utvikle nytt næringsliv i årene fremover. Dersom man for eksempel legger ned skolen i en del av kommunen, oppfattes dette som et tydelig signal om at «dette lokalsamfunnet satses det ikke på» og næringslivet i slike lokalsamfunn vil redusere sin konkurransekraft over tid».

Elevene fikk i fjor uttale seg om hvordan de så for seg framtidas drømmeskole – det var ikke nedleggelser som elevene ønsket. De ønsker en leksefri skole med flere lærere, bedre skolebibliotek, kantine med gratis varmmat, flere praktiske fag, mer uteskole og valgfag tidligere i skoleløpet.

Skolen kan bruke frivillighet, for elever som trenger mer praktisk arbeid i en teoritung skole. For noen år siden hadde man Skyting for mestring der elevene som deltok der selv uttalte de fikk bedre konsentrasjon, de lærte pusteteknikk som hjalp de i krevende situasjoner. Skal man få til dette trenger man frivilligheten som kan ta tak i dette.

I kommunens arealplan har det kommet mange innspill på både næring og landbruk, folk vil ta i bruk hele kommunen. Hva gjør en ny strukturdebatt med disse planene?

Det er ikke antall skoler som er avgjørende for læring, men innholdet i skolen. Jeg hører elever helt ned i førstetrinn uttaler at de er lei av skolen. Årsakene til dette er krav om lekser, prøver(!) og det å sitte stille over lengre tid. Disse årsakene er symptomer på at innholdet burde justeres.

Og hva med en bygdene som får skolen nedlagt? Frivillighet blir et slit å holde gående, tidligere oppegående idrettslag blir lagt brakk da elevene heller vil delta der de nye klassekameratene er. Dersom man ser til Lysheim som ikke bare mistet skolen, men bygda ble attpåtil delt i to, elevene som bodde på oversiden av vassdraget ble flyttet til Henning skole, de på nedsiden til Mære skole. Dette førte til at elevene ble splittet og måtte danne nye sosiale nettverk på den nye skolen, og etter hvert mistet kontakten med de gamle klassekameratene fra Lysheim skole.

Vi i Rødt har, i likhet med flere, registrert at de store summene brukes på signalbygg i sentrum enn i utviklingen av bygdene.