Gå til sidens hovedinnhold

Skolestrukturen er distriktspolitikk

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå ser vi i Trøndelag at fylkespolitikerne diskuterer videregående skoler. Elevtallet øker i Trondheim og synker de fleste andre steder. Derfor ønsker man å ta ned tilbudene på skolene rundt omkring i fylket, og man ønsker å bygge nytt for avsindige beløp i Trondheim. Konsekvensen er tapte arbeidsplasser og etter hvert tomme bygninger i distriktene.

Men må det være slik?

Bygdeungdom har alltid måttet godta at dersom de ønsker videregående utdanning, må de dra dit skolen er – enten det er lang eller kort vei - og bo på hybel eller internat om det er nødvendig. Det er ikke videregående skole i alle bygder, og ønsker man en spesiell utdanning, finnes den bare spesielle steder. Hvorfor kan ikke Trondheimsungdommen dra ut i bygda for å gå på videregående? Kanskje det til og med kan være sunt å få utvidet horisonten litt utenom byen?

Avfolking skyldes ikke tyngdekraften eller internasjonale trender. Avfolking av distriktene skyldes politiske vedtak. Å vedta nedleggelse av linjer i distriktene og å vedta nye skoler i Trondheim er typiske slike vedtak. Takket være sentraliserende vedtak på løpende bånd, er vi på full fart mot svenske tilstander med glesbygd i norske distrikter. Til slutt forsvinner så mange offentlige funksjoner at det ikke er nok igjen til at folk synes det er aktuelt å bo i distriktene. Ekstra frustrerende er det at mange av disse vedtakene ikke innebærer besparelser på offentlige budsjetter, de innebærer bare flytting av ressurser til sentrale strøk.

Her har vi en god mulighet for å utøve distriktspolitikk i praksis : La videregående skoler rundt om i distriktene få være livskraftige, og la byungdommen prøve seg utenfor bygrensa!

Velkommen til bygds!

Kommentarer til denne saken