En uformelig masse rager over Rørvik. Det er et takras av en bygning. Men like ved ligger en svane.
I Rørvik møtes skjønnheten og udyret.
Rørvik vokste så smått fram som et handelssted fra midten av 1800-tallet. Stedet lå gunstig til langs skipsleia og her var det et rikt fiske som sørget for at havna alltid var fylt opp med båter. Fra 1900-tallet ble det for alvor fart i sakene. Det ble det blant annet bygget fiskemottak, sykestue, trykkeri og dampskipskai, samtidig som antallet utenbys handelsfolk skøyt i taket.
Gjennom etterkrigstiden flyttet folk fra mer avsidesliggende steder inn til Rørvik sentrum. I dag har den lille byen med rundt 3000 sjeler et blomstrende næringsliv med mange bedrifter innen fiskeri, havbruk og skipsindustri. Fortsatt er Rørvik en viktig havneby med flere tusen skipsanløp i året og et fast stopp for Hurtigruten. Byen er fra 2020 også administrasjonssentrum i nye Nærøysund kommune.
Sentrum ligger langs en slak fjellskråning på en øy nesten ute i havgapet. Langs skråningen snor det seg smale gater hulter til bulter, ofte avløst av store grus- og asfaltplasser okkupert av gresstuster og bobiler.
Langs gatene og mellom grustundraen ligger trehus som sjelden er høyere enn to etasjer. Mange av dem er holdt i hvitt. Sammen med de frodige hagene forteller de at nå har vi kommet til en kystby. Utsikten ut i landskapet er fenomenal!
Her er det forblåste grønne holmer og hele tiden passerer skip den smale skipsleia.
10 000 kvadratmeter kjøpesenter i sentrum
Men det er en stor torn i øye som er umulig å ikke legge merke til! Den bryter helt med den lave bebyggelsen og skriker høyt og skjærende. Det er en mutant i fem høye etasjer med amfi-logo og en ubestemmelig klumpet form. Mastodonten fra 2020 er kledd med trepanel og solidoxhvite fasadeplater som om arkitekt og utbygger ikke har klart å bestemme seg for hva som var finest. Eller så var det bare billigst med plater. Fasaden i første etasje er nesten bare en ren vegg uten vinduer.
Hele greia ligner et forbrenningsanlegg langs motorveien, men er et kjøpesenter og den mest dominerende bygningen på den meste sentrale tomta i Rørvik. Det at ingen trakk i nødbremsen da de så tegningene er helt utrolig! Det eneste positive med kjøpesenteret er at det har et halvt snes vinduer og en utgang mot gågata.
Her er et lass tomme butikklokaler, noe som ikke er så rart etter at kystbyens kjøpesenter utvidet til 10 000 kvadratmeter. Ellers har gågata skjeve lyktestolper og sliten brostein i betong som akkompagneres av maltrakterte trebygninger med platekledde tilbygg der malingen drysser fra fasadene. Den er sliten og rotete, men har likevel en slags sjarm.
Kom til Rørvik for å lære
Kontrasten mellom Amfi-bygget og kyst og kultursenteret Norveg i havna kunne ikke vært større. Dette er uten tvil Trøndelags flotteste kulturhus!
Bygningen ligner en krysning mellom Guggenheim-museet i Bilbao og operaen i Sydney med sin bølgende aluminiumsfargede fasade. En fullrigger i stål og betong på påler som nesten seiler ut i fjorden. Anlegget, tegnet av den islandske arkitekten Guðmundur Jónsson, sto ferdig i 2004 og rommer i tillegg til kystmuseet også auditorium, kino og kafé.
Til og med baksiden, som naturlig nok vender mot land, er elegant løst. Her kurver veggen seg mot inngangen og fasaden brytes opp av en slank telefonkioskformet glassboks fylt med utstillinger. Nabobygningen, Søsterskipet, signert samme arkitekt, har tilsvarende maritime form og harmonerer med denne skonnerten av et kulturskip.
Dette er et ekte signalbygg som slår Rock City og Kimen i Stjørdal ned i sjøstøvlene. Om det finnes en norsk kommune med mindre enn 1000 innbyggere som ennå ikke har kulturhus er Rørvik stedet å søke inspirasjon.
Solsiden finnes ikke i kystbyen
Resten av den nye arkitekturen i havna er dessverre ikke av samme kvalitet. Her er det dusinvare med svalganger, hyperaktive gavler og glassbalkonger med utsikt over vannet. Heldigvis er mye av området ved vannkanten fortsatt ikke bygget ned. En eiendomsutvikler på besøk i Rørvik havn ville ha sett et enormt potensial.
Men vi som arkitekturspanere ser en havn med aktivitet. Her er det ikke daff industripils til 144 kroner halvliteren og horder med framtidige ingeniører og økonomer som køer for cavasøndag, men en rufsete havn i bruk. Bak gjerdene kan du rusle bortover kaikanten og se på den staselige hvite brygga med påmalte skilt mens du speider utover vannet.
Problemet med Rørvik er at det virker som om byen mangler en plan. Akkurat nå flyter den bare av gårde som en glassmanet uten mål eller viljestyrke. Da Norveg og Søsterskipet be bygget var det en tydelig kurs. Det samme var det med de fargeglade bryggene som ble flyttet til sentrum for å skape et kystmiljø med særpreg. Men siden har lite skjedd. Fortsatt er plassen foran bryggene tom og fylt med grus og det er ingen folk å se.
Ideene om helhet har forduftet for lengst. Nå er det utbygging uten annet mål enn fortetting som gjelder.
Onesize arkitektur som pumpes ut pallevis
Høye hus trenger ikke å være noe negativt. Men nettopp fordi de er så synlige, fortjener de enda høyere estetisk kvalitet enn en garasje eller enebolig. Sammenlignet med det som bygges i større byer er ikke Amfi-bygget noen storfisk, men i Rørviks beskjedene trehusbebyggelse blir den som en elefant i en lekestue.
Her skulle politikerne tatt lærdom av Norveg som er et bygg med gode materialer, tilpasser seg stedet og bygger opp under Rørviks særpreg som kystby. Her holder det ikke å komme drassende med onesize arkitektur som pumpes ut pallevis og kunne ha stått hvor som helst i Norge.
Heldigvis er det gode muligheter for å snu utviklingen. Rørvik har fortsatt et sentrum med stort potensial og byen er i vekst. Her er det fortsatt hyggelige smågater med fargeglade bygninger, gangstier med utsikt og festplass ned mot vannet. En av de fargeglade bryggene kan fylles med mer aktivitet, ikke bare museum, men også noe som trekker folk en større del av året.
Deler av den store grusplassen kan brukes som park, lekeplass og skatepark. Gågata bør rustes opp og de hyggelige stiene langs vannet forlenges. Samtidig som det stilles krav til estetikk og utforming. Ikke bare la utbyggere som kun tenker profitt få herje som de vil. Ta tilbake sentrum igjen og bruk de særtrekkene som finnes her.
Og vær så snill, slutt å behandle Rørvik som en kystbyenes First Price.