Gå til sidens hovedinnhold

Slutt å tukle med abortloven

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At statsminister Erna Solberg åpnet for å forhandle med KrF om deler av abortloven, vakte i sin tid sterke motkrefter. Den rådende oppfatningen synes å være at dette fremstøtet har utløst et skred i flere partier. Det til tross for at KrFs gjennomslag har vært ubetydelig i praksis. KrFs rolle i abortsaken kan være egnet til å forklare hvorfor den kommer i spill, men ikke til å unnskylde det Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG nå vedtar.

Arbeiderpartiet og MDGs landsmøter har vedtatt å avskaffe abortnemndene mellom svangerskapets uke 12 og 18. Nå har SV og Rødts landsmøter foreslått å fjerne nemndene helt, noe som åpner for selvbestemt abort frem til fosteret er levedyktig utenfor mors liv. Det antas nå å være i svangerskapets uke 22. Standpunktet er opprørende.

Selv SV-leder Audun Lysbakken har vært uklar i etterkant. Trøndelag SVs kvinnepolitiske leder sier til Trønder-Avisa at spørsmålet om selvbestemt abort til uke 12, 18 eller 22, ikke avgjør hvem som med rette kan kalle seg feminist. Det er klart tenkt. Mer foruroligende er at de – med argumentets tyngde – ikke greide å stanse forslaget i tide.

Når SV og Rødt foreslår å forlenge den frie aborten til uke 22, får det også Arbeiderpartiet og MDGs frie abort til uke 18 til å fremstå som moderat. Det er det ikke.

Det er en tendens til at de som ønsker eierskap til feminismen, nå dras til ytterligheter i abortsaken. At abort skal tillates vilkårsløst frem til fosteret er fullvokst, men for lite til å overleve utenfor mors liv, er et ekstremt standpunkt. Det fratar fosteret det meste av rettsbeskyttelse.

Uke 12 er satt som grense ut ifra fosterutviklingen. I uke 18 eller 22 og befinner vi oss i et grenseland mellom utviklingsstadier som er uforenelige med liv, og de tidligste stadiene der for tidlig fødte barn kan overleve. Det er gode grunner til at aborter så sent i svangerskapet helst skjer som følge av alvorlige tilstander hos fosteret eller overhengende fare for kvinnens liv og helse.

Abortspørsmålet handler ikke om å finne et gjennomsnitt av de ukestallene som partiene måtte foreslå. Det handler om å veie etiske og medisinsk hensyn. Ikke minst handler det om å finne en balanse mellom kvinnens selvbestemmelse og det ufødte barnets rett til å leve.

Den abortloven vi allerede har, klarer denne balansegangen bedre enn de forslagene som ligger på bordet. Den som mener at kompromisset i abortloven er viktig, får heller stå på kompromisset.

Kommentarer til denne saken