Fastlegekrise. Helseforetaksmodellen. Krise i psykisk helsevern. Privatisering. Eldrebølge. Og sentralisering av helsetilbud.

Det har ikke manglet på bekymringsfulle utviklingstrekk i helse- og omsorgssektoren, skal vi tro retorikken fra Ap og Senterpartiet de siste årene. Nå er de i posisjon til å styre over dette feltet selv. Da leverer de en politisk plan for sektoren som er akkurat som forventet. Dette blir ingen revolusjon, men noen enkle justeringer, og ellers er det stø kurs i et felt som fra før er blytungt å styre.

For Nord-Trøndelags del er det rett og slett vanskelig å se hvordan helheten virker inn. Som alle andre distrikter i landet, trengs det en politikk som sikrer at man minst beholder sykehusaktiviteten på dagens nivå, det trengs en god og tilstrekkelig omsorgstjeneste i kommunene og det trengs en fungerende fastlegeordning.

Det kan være at koronasituasjonen også stjeler mye tid og oppmerksomhet for denne regjeringen, men pandemisituasjonen vil egentlig komme utenfor det politiske prosjektet til regjeringen. Det viktigste politiske prosjektet på kort sikt er trolig nettopp fastlegesituasjonen.

  • Trønderdebatt analyserer den nye regjeringserklæringen, side for side. Hver dag fremover vil kommentatorer fra Trønderdebatt og våre samarbeidsaviser skrive sine betraktninger med utgangspunkt i et nytt kapittel av Hurdalsplattformen. I dag ser vi på kapittel 11: Helse og omsorg.
  • Hurdalsplattformen kan leses her.

Regjeringen, og de fleste andre, mener landets fastlegesystem er så i knestående at det må gjøres helt grunnleggende endringer. Flere steder i landet får man rett og slett ikke tak i leger, kommunene må nærmest overby hverandre, og legene jobber seg i hjel. Plattformen har viet mye plass til legeordninger - men om politikken vil lykkes, er litt tidlig å fastslå. Det står - selvsagt - at man skal «styrke fastlegeordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet», blant annet ved færre pasienter per lege, høyere tilskudd og nye hjemler. Dette er trolig tiltak som vil hjelpe, men regjeringen kan gå seg på at dette ikke holder. Enkelte mener det rett og slett ikke utdannes nok leger i landet. Kanskje har legene for mange oppgaver. Det er iallfall helt klart at for få leger bor og jobber der pasientene trenger dem.

De skal også sikre en god legevaktstjeneste i landet, hva nå det måtte bety.

På lengre sikt er det eldrebølgen som er den største utfordringen i sektoren. Hurdalsplattformen er tydelig på hva slags eldreomsorg Norge bør ha, men kanskje mindre tydelig på tiltakene. Regjeringen vil nemlig at eldre skal bo hjemme så lenge de kan, og de ønsker å legge til rette for dette. Så skal folk selvsagt få institusjon når de trenger det - men hvordan dette skal løses, er i stor grad opp til kommunene. Det er ikke overraskende at regjeringen er forsiktig på dette punktet - for det vil rett og slett koste så mye å drifte fremtidens eldreomsorg at det ikke er rom for noen storstilte satsinger.

I plattformen har Senterpartiet ikke fått særlig gjennomslag i spørsmålet om hvordan sykehusene skal styres. Partiet vil avvikle modellen hvor hver sykehusregion er organisert som et privat selskap direkte underlagt helseministeren - men Ap har åpenbart satt foten ned. Nå skal man «Utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen, med mål om å sikre fortsatt statlig eierskap, sterk regional politisk og demokratisk styring og stedlig ledelse».

På rus og psykisk helse velger regjeringen mye av de samme ordene som de fleste partier gjør i sine partiprogram. De legger opp til en reform på rusfeltet, og de vil ha en opptrappingsplan på psykisk helse - uten at noen av delene virker særlig konkrete i dag.

På tannhelse har kostnadene trolig stoppet regjeringen fra å gjøre mer. Inntil videre skal alle opp til 21 år få gratis tannhelse, mens dem til 25 år får halv pris. Dette blir trolig en av SVs angrepspunkter i Stortinget.

Det er noe ny politikk i dokumentet - men det som kommer, skal komme gradvis og forsiktig. Dette er noen av punktene:

  • Folkehelse hører hjemme i dette kapittelet. På feltet er den store nyheten at det skal gradvis innføres et daglig, sunt skolemåltid, og daglig fysisk aktivitet i skolene.
  • Øke intensivkapasiteten.
  • De skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet, og flytte mer av elektiv virksomhet - nærmere bestemt det man velger selv - ut i distriktene.
  • Nedsette en helsepersonellkommisjon, som skal fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell over hele landet.
  • Vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særligrekrutteringssvake distriktskommuner

  • Avvikle Fritt behandlingsvalg, ordningen som åpnet for å velge private leverandører (men man skal fortsatt fritt kunne velge sykehus).
  • Legge frem en stortingsmelding om føde- og barseltilbudet.
  • Staten skal ta over luftambulansene.
  • Utrede et nasjonalt farmasiselskap, som kan stimulere til produksjon av legemidler og vaksiner, blant annet fordi man mener Norge har for dårlig tilgang på medisiner.