Smertefulle vedtak innen helse- og omsorg

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ja, det er nettopp innen helse -og omsorgssektoren at et kommunestyre kan påføre egne innbyggere smerte, både fysisk og psykisk.

Ved å oppmuntre saksbehandlere til å praktisere maksimal ventetid før svar gis på søknad om støtte / tjeneste og utnytte maksimal saksbehandlingstid før svar gis ved avslag på tjeneste gir kanskje noen opp eller innbyggeren dør før hun får svar.

Ved å heve egenandelen på helse- og omsorgstjenester og redusere kvaliteten – redusere tida helse –og omsorgsarbeideren får lov å bruke på hver enkelt pasient, kan de folkevalgte senke omdømme for offentlige løsninger. De som har råd eller har pårørende som har råd, velger å kjøpe tjenesten fra private velferdsprofittører. De som ikke har råd påføres frykt for ikke å få hjelp hvis de skulle trenge det i framtida.

De folkevalgte har makt til å påføre eldre smerte.

Kan folkevalgte vedta hvilke behov vi har?

Det kan se ut som kommunestyret i Verdal trur at de har makt til å vedta hvilket behov vi har for helse- og omsorgstjenester. Siden 2014 har kommunestyret systematisk underbudsjettert hjemmetjenesten i Verdal. Hvert år klages det over et merforbruk.

Merforbruk er et merkelig ord når det brukes om helse- og omsorgstjenester.

Er vi eldre i Verdal sykere enn det kommunestyret har bestemt? Regnskapet for hjemmetjenesten er fakta, utgiftene på det området er hverken over- eller underforbruk. Utgiftene til disse tjenestene er et faktisk forbruk.

Nivået kan diskuteres: er det for lett å få nødvendig hjelp, er det for vanskelig, hvor lite kan kommunen yte og likevel oppfylle sin plikt til å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere.

I vedtatte budsjett for 2020 og økonomiplan for 2020-2023 videreføres denne fornektinga av realitetene. Først vises det til at aldersgruppa 80-89 år vil øke med 150% fra 2016-2040 og aldersgruppa 90 år og eldre vil øke med nesten 180% i samme periode, så slås det fast:

Helse og velferd skal redusere aktivitetsnivået tilsvarende ca. 23 mill i planperioden. Lønn er den største utgiften helse og velferd har, og årlig krever dette en reduksjon på 12,7 årsverk.

I delårsrapporten fram til mai i år estimerer rådmannen i Verdal et samlet merforbruk i tjenestene på 30 mill kr for året 2020.

Allerede 17.sept. vil rådmannen legge fra kuttliste for formannskapet, da blir det «spennende» å se om formannskapet anser systematisk fornekting av eldres behov som faktagrunnlag for kutt eller om formannskapet vil ta inn over seg realitetene.

Et kommunestyre kan ikke vedta folks behov for helse- og omsorgstjenester, men det kan gjøre vedtak som påfører sine innbyggere smerte, både fysisk og psykisk.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken