I 2008 ble Snåsa den første forvaltningskommune for samisk språk og kultur i sørsamisk område. Det betyr at samisk og norsk skal være likestilte språk, og forplikter kommunen til å jobbe aktivt for å styrke og bevare sørsamisk språk, kultur og næring. Det er samarbeidsavtale med Sametinget som ligger til grunn for dette arbeidet, og kommunen har også vedtatt en egen språkplan i 2020.

For Snåsa kommune var det helt naturlig å søke om å bli innlemmet i Forvaltningsområde for samisk språk. Dette fordi vi har lange tradisjoner som tokulturelt samfunn. En stor andel av reindriften i regionen har tilhold i Snåsa, og var en viktig årsak til at sameskolen, Åarjel- saemiej skuvle, med internat ble etablert nettopp her for over 50 år siden. Flere institusjoner med tilknytning til det samiske miljøet har senere etablert seg i kommunen, som Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter, Duodjeinstituhtta- samisk håndverk, Statsforvalteren avd. reindrift og Sametinget. Vi har et levende samisk miljø, og liker å kalle oss for «sørsamenes hovedstad»

Snåsa kommune har valgt en organisasjonsmodell med egen enhet for sørsamisk språk og kultur, direkte underlagt Kommunedirektøren. I tillegg er språk- og kompetansesenteret Gïelem nastedh egen virksomhet i kommunen. De arrangerer ulike kurs og aktiviteter i samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap. Det kan være språkbad, eldretreff, tema-turer og så videre. De produserer og oversetter bøker til samisk, og er det eneste sørsamisk bokforlaget.

En viktig språkarena er sameskolen- og internatet, Åarjel saemiej skuvle jih internaate, og den samiske barnehagen, Suaja maanagierte. De jobber for å styrke barnas samiske identitet og videreføring av samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap, der samisk skal være dagligspråk.

Elever i den offentlige grunnskolen undervises etter læreplan kunnskapsløftet samisk. Dette bidrar til at alle elever i kommunen får kjennskap til samisk språk og kultur.

Et annet viktig arbeid er synliggjøring av samisk språk og kultur. På Snåsa er samisk språk godt synlig i det offentlige rom gjennom tospråklig skilting i og på alle offentlige bygg. Dette er blitt positivt mottatt og har ført til at også det private næringsliv skilter på begge språk. En opplever at det er positive holdninger til samisk språk og kultur blant befolkningen.

I juni 2021 kom Meld. St. 37; Stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn. Den ble lagt frem på Snåsa av statsråd Linda Hofstad Helleland. Et viktig innlegg framføres av samiske ungdom fra Snåsa. De fortalte om Gïeleviehkie-prosjektet der ungdom jobber for å fremme, synliggjøre og ufarliggjøre det sørsamiske språket. I prosjektet arrangerer de språkaktiviteter for spesielt barn og unge. På sosiale medier viser de at språket kan være både hverdagslig og morsomt. De lager videoer og poster bilder der de bruker språket for å oppmuntre flere til å snakke samisk.

Ungdommene fortalte at de på mange måter er i en heldig språksituasjon her på Snåsa. De poengterte verdien av å ha vært barn i Suaja Maanagïerte/samisk barnehage, og siden elev på Åarjel Saemiej Skuvle/sameskolen. Der styrket de språket ved at det ble brukt naturlig i hverdagen. De erfarer at deres språkkunnskaper gir mange jobbmuligheter i ulike fagfelt. Det være seg oversetting av barnebøker og andre tekster, filmdubbing og innspilling av lydbøker.

Samisk språk står på UNESCO-liste over utrydningstruede språk. Ungdommene har gjort noen svært viktige erfaringer i verdien av eget språk. I Snåsa har vi kritisk få personer som behersker samisk språk innen kommunal forvaltning, og vi trenger stadig flere pedagoger og språkressurser. Kommunen ønsker å legge til rette for at flere ungdommer får en god utdanning innenfor samisk språk og kultur, dette vil gi dem gode muligheter i karrierevalg.