Snorre Valen ønsker seg – i likhet med brorparten av kommentariatet – en debatt om årsakene til de høye strømprisene, mens Rødt brukte Stortingets møte til å foreslå konkrete løsninger for å få bukt med de høye prisene og for å bedre forsyningssikkerheten.

Les også

Hver folkevalgt mann og kvinne – en halv sannhet hver.

Betyr dette at jeg er uinteressert i årsakene til de høye prisene? På ingen måte. Men både regjeringen og aviskommentatorer må leve med at jeg brukte mine tre tilmålte minutter på å snakke om Rødts fem forslag, heller enn å tillegge meg de verst tenkelige motiver.

La meg ta det formelle først: Da jeg og Rødt ble angrepet i debatten for ikke å forklare de underliggende årsakene til at markedet ikke fungerer, hadde vi knapt anledning til å svare. Vi foreslo en større og åpnere debatt, men ble stemt ned av regjeringen og Høyre som sammen sørget for å gi seg selv forholdsvis mer taletid enn ellers. Rødts forslag var å organisere debatten som en vanlig debatt, og ikke som en hybrid mellom en redegjørelsesdebatt og en ordinær debatt, som «tilfeldigvis» ga regjeringen og Høyre uforholdsmessig mye taletid. Dermed kunne for eksempel Tina Bru adressere meg direkte i løpet av den lille halvtimen Høyre og Arbeiderpartiet fikk til rådighet mot slutten av debatten, uten at jeg eller noen andre fra Rødt fikk anledning til å svare.

Så til saken: Selv om jeg i hovedsak snakket om Rødts løsninger på mandag, diskuterer jeg gjerne årsakene til strømpriskrisen og den dårlige forsyningssikkerheten. Hadde jeg hatt like mye taletid som regjeringen eller like stor spalteplass som et nesten enstemmig kommentariat, kunne jeg malt med bredere pensel enn på Stortingets talerstol.

Det er liten tvil om at Putins krigføring påvirker prisene. Strupingen av gass til Europa startet til og med før krigen brøt ut. Det er likevel ikke den eneste årsaksforklaringen. Gjenåpning, endringer i energimiksen og værforhold påvirker også prissettingen. Markedet styres med andre ord av en rekke forhold, der Putins energipolitikk selvsagt er av helt avgjørende betydning. Å fornekte dette, er bare fordummende.

Men grunnen til at det europeiske gassmarkedet påvirker norske priser, er at norske politikere har bestemt at prisen på den rene kraften som er billig å produsere (i snitt 11,57 øre kilowattimen) skal settes på den europeiske kraftbørsen.

Rødt mener dette er en dårlig idé av mange grunner. Det undergraver fortrinnet den utslippsfrie kraftproduksjonen har hatt, og setter viktig industri og næringsliv i fare.

Selv om Norge i utgangspunktet har mye kraft, har vi det siste året satt forsyningssikkerheten i fare. I fjor høst og vinter har kraftbransjen produsert og eksportert over evne, når tilsiget har vært dårlig. Kortsiktig profitt har vært styrende for norsk kraftproduksjon, og de store magasinene har således blitt skrinne.

Det er også her Valens analyse av norsk kraftbransje kommer til kort. Selv om 90 prosent av kraftproduksjonen er offentlig eid, driver mange produsenter som rå kapitalister. De spiller bort fellesskapets ressurser på børsen, og det er slett ikke gitt at pengene kommer tilbake til samfunnet. Én ting er de skyhøye lønningene og bonusene til krafttoppene; en annen er at de reinvesterer som et hvilket som helst annet kapitalistisk selskap. Ett eksempel: Det kommunalt eide kraftselskapet Lyse har investert i overkant av 5 milliarder i å kjøpe opp mobiloperatøren ICE. Det kan sikkert begrunnes bedriftsøkonomisk, men det er ikke ensbetydende med at de økte inntektene kanaliseres inn i velferd.

Samtidig vet vi at det offentlige også må betale prisen for økende priser – i staten, fylker og kommuner.

Avslutningsvis vil jeg si noe om det Valen ikke vil diskutere, nemlig Rødts forslag til løsninger.

Han misforstår maksprisforslaget vårt enten med vilje eller av uvitenhet. Det er ikke det samme som Frps forslag om makskompensasjon, for Rødt vil gå inn på produksjonssiden for å begrense kraftprodusentene og -leverandørenes utbytte. Dette er ikke en «subsidie», slik Valen påstår, men en profittbegrensing som vil redusere prisen på en viktig innsatsfaktor, nemlig kraften.

Så er Rødt selvfølgelig for strømsparing, bare ikke gjennom markedsmekanismene Valen, Høyre og regjeringen har forelsket seg i. Vi mener ikke at markedet fører til strømsparing på en rettferdig måte. Det var dette jeg brukte mesteparten av mine tre minutter på Stortinget til å snakke om. Det er langt mer rettferdig og treffsikkert å investere i massiv energieffektivisering – energirådgiving, varmepumper, etterisolering og solenergi til husholdninger, så vel som å sette i gang med målrettet sparing for offentlig bygg. Dette var blant Rødts forslag jeg la fram.

Jeg snakket også om å innrette strømavgiftene mer omfordelende, som et toprissystem, som gjør det billigere med vanlig forbruk og dyrere med luksusforbruk.

Hvorfor har jeg større tro på disse tiltakene enn på markedsmekanismene? Jo, fordi markedsmekanismene forsterker økonomiske forskjeller og skaper fattigdom. I sommer har KK – ikke avisen Klassekampen, men magasinet Kvinner & Klær – skrevet om konsekvensene av markedssystemet. Om en ufør mor som har solgt sengen for å betale regningene, og en annen tobarnsmor som har tatt seg ekstrajobb og må vaske klær om natten for å få økonomien til å gå opp. Ære være Kvinner & Klær!

Mitt råd til norske kommentatorer og politikere er å ta disse fortellingene på alvor, heller enn å mistenkeliggjøre politikere og folks motstand mot dagens energimarked