Som i politikken blir resultatene bedre for alle når tverrsnittet av befolkningen er representert

Hilde Opoku, seniorrådgiver bærekraftsmålene og Line Berg, prosjektleder for Ada, IE-fakultetet ved NTNU

Hilde Opoku, seniorrådgiver bærekraftsmålene og Line Berg, prosjektleder for Ada, IE-fakultetet ved NTNU Foto:

Av

Trivsel er en forutsetning for suksess for økt jenteandel i informasjonsteknologi (IKT) og digitaliseringsbransjen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den siste uken har for alvor vist hvordan utrygghet og kjønnsrelaterte hersketeknikker har ført til frafall av jenter i politikken. Kanskje er det noe å lære fra målrettede rekrutteringsprosjekt i akademia?

Jenteprosjektet Ada ved fakultet for Informasjonsteknologi og Elektroteknikk (IE) hos NTNU har gjennom målrettet arbeid i over to tiår femdoblet kvinneandelen på utvalgte teknologifag. Årsaken er målrettet arbeide med å rekruttere, motivere, utdanne og ikke minst trygge jenter i teknologi bransjen. Nettopp det å sikre jenters tilgang til alle arenaer i samfunnslivet er så viktig at det er et eget mål blant de 17 prioriterte bærekraftsmålene.

Bærekraftsmål fem, likestilling mellom kjønnene, har som uttalt mål å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet. Dette innebærer blant annet å sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv.

I likhet med i politikken blir resultatene bedre for alle når tverrsnittet av befolkningen er representert. God kjønnsbalanse er viktig når nye teknologiske løsninger utvikles. Når bilindustrien utvikler neste generasjons kollisjonsputer, må de designes slik at de passer like godt på kvinnekroppen som på mannskroppen. Systemer med talegjenkjenning, må fungere for både dame- og mannsstemmer. Fordi vi uttrykker oss forskjellig. På samme måte er etnisk mangfold viktig for blant annet å sikre gode løsninger for ansiktsgjenkjennelse, eller at mennesker med ulike former for nedsatt funksjonsevne sikrer inkluderende løsninger der det er nødvendig.

Våre utdanningsinstitusjoner har derfor et særlig ansvar får å legge grunnlaget for å sikre kvalifisert kjønnsbalanse og mangfold i arbeidslivet, ikke minst i IKT og digitaliserings-bransjen.

For å nå bærekraftsmålene regnes informasjonsteknologi og digitalisering som en forutsetning, og sier spesifikt at vi må «styrke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling i samfunnet». Norge har sogar lansert digitalisering - også omtalt som den fjerde industrielle revolusjon - som sitt prioriterte område for bistand opp mot bærekraftsmålene gjennom Stortingsmeldingen Digital transformasjon og utviklingspolitikken. Selv om pandemien også i utviklingsland har akselerert bruken av digitale kommunikasjonsformer på imponerende vis, har den samtidig ført til økt marginalisering av utsatte grupper som generelt innbefatter jenter og kvinner - ikke minst gjennom manglende tilgang til kunnskap og utdanning der digitale løsninger ikke er tilgjengelig.

Når verdenssamfunnet har forpliktet seg til å avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning innen 2030 og sikre kvinners tilgang til IKT, er Ada-prosjektet iferd med å bli en modell som flere universitet og land tar etter: Danmarks tekniske universitet i København, Aalto Helsinki i Finland, Kunglige tekniske högskulan i Stockholm og Chalmers tekniska högskula i Gøteborg har alle lært av Ada-prosjektet og har de siste par årene kopiert flere av Ada-tiltakene. Det handler om å motivere jenter til å søke teknologistudier, få dem til å trives og dermed bli på studiet og bidra til å bygge gode nettverk mot næringslivet. Så langt har dette vært en suksess og alle utdanningsinstitusjonene kan vise til økt jenterekruttering. Sammen med NTNU utgjør disse universitetene og høyskolene Nordic Five Tech og Nordic Five Tech vil også sette teknologi og jenter på sin agenda.

IE fakultetet har også meldt seg på i arbeidet til den Internationale Telecommunication Union (ITU), FN sin globale organisasjon for digitalisering for å lukke kjønnsgapet i digitalteknologi og er i samtaler med partnere både afrikanske og asiatiske land. Forløperen til Ada-prosjektet, «Jenter og data», ble startet for 23 år siden, og for de siste 16 årene er det samlet inn tall på effekten av denne satsningen. I 2004 var gjennomsnittlig andel kvinner som starta på sivilingeniørutdanningene innen datateknologi, kybernetikk, kommunikasjonsteknologi og elektroniske systemer sju prosent. I år var den på 34%.

Årsaken til Ada-suksessen er målrettet arbeid. Det har handlet om å løfte fram rollemodeller, skape ekstra motivasjon og la jentene forstå at de er ettertraktet både som studenter og i arbeidslivet ut fra sine kvalifikasjoner - men det handler også om å skape trygge rom hvor jenter kan møtes, søke styrke og motivasjon på egne premisser. Og ikke måtte bane vei på egen hånd slik som den britiske matematikeren Augusta Ada King, som la det matematiske grunnlaget for all koding, og som har gitt navn til prosjektet.

En bieffekt av økt andel jenter ved IE er at også flere gutter fullfører studiene. Seniorrådgiver Ivar Pettersen og professor Vivian Lagesen ved NTNU slår fast at når kvinneandelen går opp med 10 prosentpoeng, så reduseres frafallet blant menn med mellom tre og åtte prosentpoeng. Samtidig ser vi også at trivselen blant guttene øker og karakterene blir bedre.

Overføringsverdien til andre organisasjoner er at trivsel ikke kan tas for gitt, og at verdien av trivsel for suksess aldri må undervurderes.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken