En ung mann tar sitt eget liv, nedsyltet i gjeld og med dårlig psykisk helse. Hvordan i alle dager kan vi godta at inkassokrav fra offentlige helsetjenester følger mennesker med psykiske lidelser i årevis? En fersk rapport fra UKOM (Statens undersøkelseskommisjon for helse og sosialtjenesten) avslører at inkassokrav i verste fall kan ta liv. Rapporten bør være et stort varsko til helseministeren. Dette er alvorlig.

UKOM ble varslet om saken av moren til den unge mannen som tok selvmord. Hun peker på at den samme helsetjenesten som skulle hjelpe hennes sønn Kristoffer, også gjorde at han sank dypere ned i fortvilelsen.

Alle betalingskravene fra helsebehandlinger påvirket at han mistet håpet. I Kristoffer sitt tilfelle var det godt dokumentert i journaler at økonomien var en faktor for gjentatte selvmordsforsøk. Likevel fulgte inkassokravene han helt fram til selvmordet.

Etter dødsfallet fant moren en eske full av ubetalte regninger hjemme hos sønnen. Det var regninger knyttet til manglende oppmøte, egenandeler, inkassokrav og brev om rettslig pågang.

Ifølge UKOM-rapporten var det en inkassosak på 1 844 kroner fra et sykehus datostemplet seks uker før han tok sitt liv. Sønnen hadde avsluttet behandlingen ved dette sykehus to år tidligere.

Moren fant både nye og gamle inkassokrav hos sønnen, og flere av purringene var datert fra rett rundt hans selvmord. Kristoffers eske med betalingskrav avslører en uverdig praksis – slik kan vi faktisk ikke behandle mennesker med psykiske lidelser.

Mange sliter ekstra med økonomien

De fleste av oss har en sunn økonomi. Vi har tilgang på gratis eller rimelige helsetjenester. Ved mange helseutlegg får vi frikort. Orden er viktig for hver enkelt av oss, og vi som ikke sliter har gjerne en stabil og oversiktlig økonomi.

For pasienter innen psykisk helse og rus er økonomi dessverre ofte en utfordring. Derfor er det en del av kartleggingen og oppfølgingen i behandling. Men den samme institusjonen som gir behandling, tar samtidige ikke vare på den enkeltes behov. Helseforetakene, sykehusene og ansatt helsepersonell har gjerne ulik praksis knyttet til bruk av egenandeler og gebyrer.

Dette reiser faglige, etiske og økonomiske, og ikke minst politiske spørsmål. Den tragiske hendelsen med Kristoffer viser utilstrekkelighet i samhandlingen mellom somatisk sykehus og psykisk helsevern. Uavhengig av hva du sliter med, så må det finnes varslingssystemer, også for å fange opp «økonomisk uførhet».

Støtter fritak fra egenandeler innen psykisk helse og rus

Bruk av inkassokrav i seg selv er ikke egnet til å ivareta helsetjenestens kjernevirksomhet: ivaretakelse av liv og helse. UKOM sin leder, Pål Iden, påpeker også at det er usikkerhet knyttet til om bruk av «ikke møtt-gebyrer» har en effekt.

Kristoffer-saken krever handling. Vi i NSF mener det vil være viktig og riktig av helsemyndighetene å gjøre tre grep. Få bort bruken av inkassokrav i helsetjenesten. Sørge for at «ikke møtt-gebyr» blir evaluert. Og innføre fritak av egenandeler, og skaffe frikort fra første dag for alle som trenger gratis helsetjenester.

Vi kan da ikke ha et offentlige Helse-Norge som fortsetter å sparke de som alt ligger nede?